BrittNett

Nytt terrornettverk skaper mye forundring og noe frykt

2011-01-27T16:59:00.001+01:00

I det siste har mediene hatt fokus på flere tilfeller av massedød blant våre venner, dyrene. Først tenkte jeg at det var godt ingen andre ble skadd da det plutselig regnet tusen fugler fra himmelen i USA. Så smålo jeg litt da jeg tenkte på hvordan det ville sett ut. En slags forkvaklet versjon av Hitchcocks mer aggressive ”the birds”. Så falt det jammen i meg fugler i Sverige også. Da ble det skumlere, for Sverige er jo så nært Norge. Kanskje det kan skje her også tenkte jeg, og bestemte meg for aldri å gå ut uten paraply igjen. Regn er én ting, tusen døde fugler i hodet er noe helt annet. Jeg gjorde helt rett i å ta mine forhåndsregler, for så døde det flere hundre fugler i Norge også. Nærmere bestemt i Andenes. Jeg vet ikke om noen i Andenes fikk fugler i hodet, men jeg tror ikke det siden nyhetene ikke meldte om personskader.

Så da var det til sammen tre mystiske fugledødsfall, i tre forskjellige land, på kort tid. Og det tok ikke lang tid for meg å koble alt dette sammen. Selvsagt er dette er avansert form for kollektivt dyreselvmord. Jeg var ikke sikker på om de begikk selvmord i protest mot hvordan vi mennesker driver jorden nedenom og under eller om de muligens tilhørte forskjellige avdelinger av en verdensomspennende fuglesekt. Så jeg bestemte meg for å undersøke fenomenet litt mer og det jeg fant var oppsiktsvekkende:

I tillegg til disse tre fugledødssakene ble det i Arkansas i USA oppdaget flere hundre tusen døde fisk i en elv. Åpenbart et forsøk på å hindre livsviktig båttrafikk. I Andenes fortsatte dyredøden og mangfoldige døde krabber ble funnet i fjæra. En mann ble svært forferdet over synet og barna ble holdt borte fra strendene. Så ble det funnet 200 døde kuer i Wisconsin i USA, også dette helt uten annen logisk forklaring enn forsøk på å kutte i forsyningslinjer. Siste sak i nyhetene nå er at elgene har hengt seg på trenden og kaster seg foran biler i det som, for meg, uten tvil har blitt en verdensomfattende terrorkampanje fra dyreverdenen. Det er helt tydelig at denne terrorvirksomheten utvikler seg i stadig mer voldelig retning. Muligens kan den også kobles til flyulykken i New York i 2009, da en Airbus 320 kolliderte med en flokk gjess.

Dette er en meget skremmende utvikling og hvis ikke mediene og myndighetene snart ser sammenhengene her og tar dette på alvor kan årets varslede lemenår vise seg å bli adskillig mer blodig enn hva vi er forberedt på!

markedsføring

2011-01-23T21:48:00.002+01:00

Siden det er så lenge siden jeg har blogget har jeg helt mistet orienteringskunnskapene jeg hadde før. Kartet har endret seg drastisk på kun få år og det er lett å gå seg vill. Takket være Lothiane har jeg nå funnet steder som fortsatt opererer med pinging, og nye steder som krever mer oppmerksomhet. Jaja, så er i hvert fall den delen av nybloggingen i boks.

Follow my blog with bloglovin

Foreningen for lodderognskadde

2011-01-22T20:58:00.006+01:00

I dag kom det en oppsiktsvekkende artikkel i avisen:

«Kan ha en negativ effekt på barns atferd»

Hva er det snakk om denne gangen? Jo, lodderogn. Hva er det så med denne lodderogna som er så farlig? Fargestoffet selvsagt. Men vent, ikke bli oppbrakt enda. Boksen er heldigvis utstyrt med advarsel under, slik at man i ettertid kan si at det jo selvsagt var derfor barna var så håpløse som de var. Dessverre forkludrer denne advarselen enhver plan om gigantisk erstatningssøksmål.

Over til fakta: Hva kan man så forvente av barn som har blitt utsatt for dette azofargestoffet, E110?
Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker er samlebegrepene artikkelen lister opp. De bruker begreper som favner meget bredt altså. Så kan man da på en måte aldri føle seg helt sikker. Er det arv, miljø eller matsminke som gjør barnet mitt til et lite monster? Man får nesten håpe legemiddelindustrien finner opp en slags vaksine, eller i det minste en test man kan ta, slik at man kan vite med sikkerhet om barnet er azoforgiftet. Det blir vel garantert en støttegruppe på 2030-tallet, og da er det greit å ha et positivt testresultat i bakhånd den dagen medlemsavgiften skal skrives av på skatten.

Jeg tror forresten jeg har blitt azoforgiftet selv. Da jeg var yngre og mer håpefull enn jeg er, nå var hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer en av de få skolerutinene jeg klarte å opprettholde. Alltid tegne utenfor arket, aldri sitte stille en hel skoletime, alltid glemme gymtøyet, aldri få med seg hvilken hjemmelekse som skulle være til hvilken dag. Listen var lang. Problemene er der fortsatt i dag. Kombinasjonen av å ikke klare stillesitting i mer enn 45 minutter i strekk blir ikke mer problematisk ettersom man gjør seg ferdig med skoletiden. Da begynner nemlig de eviglange bryllupsmiddagene, 30-årslagene og etter hvert også barnedåp og fjortiskonfirmasjoner. Jeg burde kanskje starte en slags støttegruppe, og få erstatning, for da jeg vokste opp på 80-tallet er jeg ganske sikker på at lodderognen ikke trykket noen advarsel i bunnen av boksen. Jeg er bare ganske sikker, for jeg har aldri spist lodderogn, men det er jo egentlig bare en detalj oppi det hele.

Nyinnflyttet i gammel blogg

2011-01-16T01:27:00.000+01:00

Prosessen det er å komme tilbake til en gammel blogg kan kort og greit oppsummeres som sånn det må være å flytte fra et sted i barneskolealder, for så å komme tilbake på slutten av ungdomsskolen:

Da du dro var Marit kulest, men nå har hun reggis og tysk som valgfag. Trine og Camilla var det ingen som la merke til, men så fikk de pupper og nå er det de som er diggest blant gutta. Din gamle bestevenninne har flytta med mamma til Vadsø, og han du småkyssa bak sykkelskuret har fått adferdsproblemer og slenger bare dritt til alle.

Ja, for det er litt sånn det er med en rusten blogg full av gamle ubrukelige linker og støvete kommentarer. For ikke å snakke om utdaterte programmer, som for alt jeg vet markedsfører bloggen min i ytre Mongolia. Og der forstår de jo ikke norsk.

Men så kommer overraskelsen da. Andre skoledag. Noen husker gamle skolekamerater, og står fortsatt på hjørnet bak c-blokka og venter. Så har man noen å ta følge med til skolen fortsatt, selv om man har vært borte noen år.

Resten kommer vel etter hvert.

Tilbakekomsten

2011-01-16T00:46:00.001+01:00

Vel, så blogger jeg igjen. Jeg sluttet fordi jeg var lei. Det overrasket meg egentlig at jeg holdt ut så lenge, for jeg blir alltid veldig fort lei ting. Jeg går i sykluser. Noen varer i to uker, andre i tre måneder. De mer sjeldne varer i noen år. Aldri godt å vite. Så kanskje blir dette eneste blogginnlegg, kanskje blogger jeg i tre uker, kanskje slutter jeg aldri. Nok om det.

Release the hounds

beep-beep-beep

2007-09-19T13:04:00.000+02:00

Bloggeren befinner seg for øyeblikket i et område uten dekning. Vennligst prøv igjen senere.

-------------

Britt anmelder statuer

2007-09-13T22:07:00.000+02:00

Statuprakten i Oslo kommune kan til dels være et kjedelig skue. En byste her, en helfigurert skuespiller der. Innimellom dukker det derimot opp morsomme, vågale, naturtro og ikke minst lærerike statuer. Sånn som denne, som jeg kom over i den lille rare parken rett ved Josefinesgate på Majorstuen:

Statuen forestiller da en stor lys bjørn, jeg vil anta at det er en isbjørn, som står ved foten av en sokkel. Bjørnen ser tydelig mett og fornøyd ut da magen er utspilt og man kan skimte en tilfredshet i øynene. (Meget godt skulpturert av kunstneren). Hele crescendoet i uttrykket får man allikevel ved å flytte blikket opp mot sokkelen. Der har kunstneren nemlig plassert to barneføtter, tydelig avspist ved anklene! Dette gir en fantastisk nerve til hele skulpturen.

Som en siste lille tilleggskommentar må jeg påpeke den interessante dobbeltheten i dette kunstverket. En slags advarsel om at små barn ikke bør trå sultne isbjørner for nære. Flott tilpasset et vinterlig Norge, hvor isbjørner ryktes å vandre gatelangs.

Terningkast 5

-------

"veivedlikeholdsavdelingens" nye spareprosjekt

2007-09-09T19:37:00.000+02:00

Veivedlikehold er dyrt. Det blir stadig mer vei å vedlikeholde, men ikke alltid flere midler. Derfor settes det nok stor pris på kreative sparsommelighetstenkere i "veivedlikeholdsavdelingene" rundt om i landet.

I gata utenfor hos meg har en av disse kreative pengesparerne fått gjennomslag. Fornuftig er det også, jeg skritter ihvertfall alltid over den første og den siste stripa...

...så hvorfor spandere maling på den?

Avdelingen har tydeligvis også huket inn noen litt overrevolusjonære tenkere. Hvorfor droppe én når man kan droppe to?

Men penger spart er penger tjent, så nå gleder jeg meg til å se hva slags spennende fotgjengerfeltpengerspartprosjekt som dukker opp.

------------------

Sesongoppdatert

2007-09-07T00:30:00.000+02:00

Det er valg og jeg har det derfor veldig travelt på jobb. Noen ganger føler jeg at jeg har det så travelt at jeg nesten ikke får med meg endringer i omgivelsene mine. Heldigvis har jeg en frisørsalongnabo som hjelper meg på vei.

Som dere ser har vi nå skiftet årstid fra sommer til høst:

Takk til Olga hos Sveins Frisør for alltid punktlige sesongoppdateringer. Noen som tør gjette når vinteren kommer i år?

-------------

Når du en gang kommer, neste sommer...

2007-08-27T21:51:00.000+02:00

(Jeg ble forresten veldig nysgjerrig på hva slags revolusjon vi har i vente. Noen som vet?)

------------------

Vern om ditt personnummer

2007-08-23T11:30:00.000+02:00

Identitetstyveri -
- et ord jeg ikke ante betydningen av før jeg så Sandra Bullock i "Nettet", har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Det er ikke sjelden man leser om folk som har blitt utsatt for svindel bare på grunn av fem små tall - personnummeret.

Da skulle man vel tro at bruken av disse fem tallene var i en nedadgående kurve? Men neida, det er de så definitivt ikke. Etter et dypdykk i mitt personlige papirhelvete - også kalt arkivet - oppdaget jeg at personnummerhyppigheten har økt betraktelig de siste årene. Før var legeattester, resepter og sykehuspapirer fullstendig personnummerfrie. Nå derimot puttes personnummeret til og med på hver bankutskrift og skolesøknad.

Min ettermiddag med arkivopprydding endte med å bli en jakt etter personnummer. Jeg fant de hos Lånekassen, banken, skoler, alt fra legen, skattekort, lønnslipper og ikke minst - gamle kvitteringer fra homøopaten. Jeg destruerte papirene i min hjemmesnekrede papirmakulator (saks) og kommer heretter til å personnummerskanne alle brev jeg mottar.

Epilog:
I dag fikk jeg en mail fra Telenor. Jeg har bedt dem inkludere mitt mellomnavn i sitt register. Det kunne de selvsagt, dersom jeg bare sendte personnummeret mitt i en mail...

-------------

Bildememe

2007-08-22T21:12:00.000+02:00

Sier Lothiane blogg, så blogger jeg! Har vel egentlig lunket litt avgårde på lav frekvens i ganske så lang tid, så et meme kan være den rette oppskriften på en mer aktiv bloggetilværelse.

1. Hva leser du akkurat nå?

D.H. Lawrence - Lady Chatterlys Elsker. En råbillig bruktutgave stirret meg i hvitøyet. Jeg var solgt, og rødmer meg kledelig gjennom het elskov.

Hvilken farge har tannbørsten din?

Den er blå. Lys blå. Den ville selvsagt vært svart, hadde det ikke vært for at Bunnpris diskriminererer antipastellbevegelsen.

3. Ta et bilde ut stuevinduet ditt

Jeg bor midt i byen, og slik ser det også ut. Biler, trikk, asfalt, butikker og nakne naboer i kveldsopplyste vinduer...

4. Ser du bunnen i skittentøyskurven din?

Nei, og nettopp det er et sårt tema. Vårt fellesvaskeri styres av en tyranniserende styreleder som sannsynligvis alltid ble valgt sist i gymtimene og hevner seg ved å umuliggjøre klesvasking for folk flest. "De anonyme lappeaksjonærene" har allerede startet kupplanleggingen.

5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg

Flokehår som jeg har går det med flere liter av denne fantastiske spraybalsamen. Hadde det ikke vært for den hadde jeg hatt naturlige dreads, eller eventuelt kort hår...

Hvordan ser sengen din ut akkurat nå?

Den ser faktisk ut som den alltid pleier. Det obligatoriske stripete sengetøyet (loddrette striper, ikke vannrette må vite) med den faste putegjengen. Viktig å ha nok puter slik at hendene ikke kommer i kontakt med veggen - angst!

Hvordan ser det ut inni kjøleskapet ditt?

Ost, salami, smør og øl - da har man vel kjøleskapsbasisen ;)

8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.

Dette bildet av Rupus er tatt på hyttetur i sommer. Han var ikke spesielt fornøyd, men etter to uker med depping, og lavtliggende gulvkryping, våget han seg til å titte ut av vinduet.

9. Ta bilde av noe du misliker med der du bor.

Sluket på baderomsgulvet. Det er så absolutt overbelastet og liker å minne meg på det så ofte som mulig.

10. Ta bilde av noe du liker spesielt godt der du bor.

Bokhyllene mine, selvsagt. Jeg har ikke mye plass, men jeg har alltid plass til bøker!

-------------

foto fra hverdagen

2007-08-17T21:47:00.001+02:00

plakatvegg på Sofienberg

---------

Fotspormysteriet del 3

2007-08-17T18:20:00.000+02:00

Så har de dukket opp igjen - i nok en bydel. Tidligere sett på Bislett, St.Hanshaugen og Møllergata - nå også Grønland. På andre siden av gaten for Stargate stod de plantet midt på fortauet. Ikledd en litt annen design enn de tidligere kjente sporene, men allikevel umiskjennelig fotavtrykk.

Mysteriet ruller videre - Stay tuned!

Fotspor del 2

Fotspor del 1

Skavlans fotspor

-----------------

Fotspormysteriet del 2

2007-08-07T22:23:00.000+02:00

Jeg har kommet hjem fra ferie. Det regnet, jeg trenger vel ikke utdype mer. Mesteparten av tiden så det slik ut:

Så ille at til og med badeendene iførte seg snorkel og dykkemaske altså. Vel tilbake i byen registrerer jeg med et ironisk smil at sommeren endelig har kommet til mitt uairconditionerte kontor. Jeg var faktisk på nippet til å bli litt deppa.

Men så tok jeg sko på meg og tråkket ut på en kveldstur. Og der, etter at jeg hadde passert epleslangpotensielle epletrær og snartmodne plommetrær, fikk jeg øye på hittil ukjente fotspor.

Som man ser av bildene dreier det seg her om et par - mann og dame (eller to av samme kjønn med VELDIG forskjell i skostørrelse) som har møttes i en litt hinkeaktig omfavnelse i St.Hansparken. Deretter gikk de bortover gangveien, mens de stadig hinkeomfavnet hverandre. Jeg begynner å mistenke at disse fotspormenneskene er litt rare...

Fotspormysteriet del 1

Fotspor hos Skavlan

--------------------------

Fotspormysteriet

2007-06-23T15:55:00.000+02:00

Det var en lys og sommerlig aften da jeg satt meg ned ved datamaskinen min på Bislett i Oslo. Fuglene kvitret utenfor stuevinduet og solen trengte seg igjennom gardinen. Jeg surfet hvileløst rundt på nettet. Forsøkte å fylle opp den daglige kvoten med www. Så plutselig fikk jeg øye på dem. De mystiske fotsporene på Frk. Skavlans ”Først & Sist”. Dette hadde jo hendt i et område jeg beveger meg i til daglig, og jeg klarte ikke få bildene ut av hodet. Hvem var dette stilletthælmennesket som hadde tråkket gule malingsspor rundt på Bislett? Hvor kom hun fra? Hadde hun noen større mening enn å gjøre livet uutholdelig for overnysgjerrige mennesker? Eller var hun bare ute etter å plage meg..?

Dette siste spørsmålet ble ytterligere forsterket kun få dager senere da jeg sjokkert oppdaget identiske, dog hvite, fotspor rett ved jobben min i Møllergata. Dette nøret utvilsomt opp under frykten om at noen var ute etter meg spesielt. Allikevel er jeg modig nok til å trosse forfølgelsesangsten. Frk. Skavlan og jeg har tatt på oss ansvaret for å finne en løsning på dette sommermysteriet. (Skavlan, bare så du vet det har jeg nå akkurat påtatt oss ansvaret for å finne løsningen.) Trenchcoat'en er nypresset, forstørrelsesglasset pusset og snurrebarten snurret.

Har du informasjon om saken. Har du sett flere fotspor eller hørt nyss om hva slags maling de bruker? Ta øyeblikkelig kontakt.

Bevismateriale 1: finner du her

Bevismateriale 2:

fotsporene vandrer hvileløst rundt på fortauet...

...før de til slutt finner hvile på trammen til en nedlagt butikk

--------------

Det går aldri et tog

2007-06-21T21:31:00.000+02:00

En tidlig ettermiddag befinner jeg meg på toget fra Nationaltheatret til Østfoldstad. Jeg har med meg en stor sekk skittentøy og en god bok. Jeg liker å kjøre tog, i hvert fall når turen kun varer i halvannen time. Denne turen skal ta litt lenger tid. For da vi kommer til Ski viser det seg at det jobbes på linja. Vi skyfles over i buss – rutebuss. Jeg plasserer gigantsekk i setet ved siden av meg og ser med gru på den stadig økende menneskemengden som siger mot meg i midtgangen. Foran meg sitter Mr. Business i nystrøken pinstripe-dress. På plassen ved siden av seg har han en dokumentkoffert. En rødmusset mann spør pent om å få sitte der kofferten sitter, men pinstripeman argumenterer så sterkt for viktigheten med god plass til all bagasjen sin (les: dokumentmappa) at herr rødmusset blir enda mer rødmusset og ser bedende på mitt sekkesete. Tre sekunder og litt baksering senere sitter jeg med sekken på fanget og kontemplerer hvor annerledes vi kanskje hadde tenkt dersom dokumentkoffertfanatikeren het Ali og hadde svart skjegg.

En sen kveld befinner jeg meg på togstasjonen i Østfoldstad. Jeg skal ta toget til Oslo og denne gangen har jeg og sekken min ringt NSBs kundeservice for å forsikre oss om at de ikke jobber på linja. Det gjør de ikke sier den snille mannen som ikke vil gi meg navnet sitt – av sikkerhetsmessige grunner. Den navnløse mannen tar feil. På togstasjonen står intet tog, bare den beryktede ”buss for tog”. Heldigvis er det god plass til meg og sekken min denne gangen. Dessverre humper rutebusstoget innom alle småstasjoner på veien – og de konkurrerer tydeligvis i å befinne seg lengst mulig fra hovedveien – eller allfarvei generelt.

En fredagsettermiddag ringer jeg NSBs kundetelefon og forklarer at jeg skal ta toget fra Nationaltheatret til Østfoldstad og at jeg vil ta tog, ikke buss. Navnløsdamen forsikrer meg om at det går tog hele veien. På Nationaltheatret togstasjon kjøper jeg billett i luken og går ned på perrongen. Tre minutter senere forteller høytalerne meg at toget er innstilt mellom Skøyen og Oslo S. Jeg spurter sikksakk mellom koffertmennesker opp rulletrappen og peser som en idrettshelt mens jeg forsøker å nå frem til billettsalgpersonen. Hun ringer toget på Oslo S og sier at det skal stå stille til jeg kommer. Det gjør det heldigvis. Når det kommer til Ski står det enda mer stille, og jeg kjører buss med sekken på fanget. Heldigvis slipper jeg å stå i midtgangen.

En helt vanlig dag, med sol fra skyfri himmel, ringer jeg NSBs kundetelefon. Etter innstendige krav får jeg fortsatt ikke noe navn, men jeg får bekreftet at mitt tog fra Nationaltheatret skal gå som normalt hele veien. Ingen jobbing på linja i dag, nei. Vel framme på stasjonen, lettere kokt etter rask gange i bikinivarmt vær, kjøper jeg billett som vanlig. Vel fremme ved avisautomaten på perrongen forsøker høytaleranlegget å formidle informasjon. ”krrrrssss…innstilt…..ssssssss….tog….krsssssjjjs…Mysen”
Jeg står der og ser meg litt rådvill rundt. Noen spør en ung mann om han oppfattet beskjeden. Han rister på hodet. Noen spør meg om jeg oppfattet beskjeden. Jeg rister på hodet. Til slutt blir jeg lei av å riste på hodet, og går opp til skrankedamen som skruppelløst solgte meg billett til et mulig innstilt tog. Mine bange anelser blir bekreftet. Toget går ikke allikevel. Det arbeides på linja. Selvsagt. Ti minutter og noen sinnaord senere sitter jeg i en taxi i retning Østfoldstad.

En varm junikveld sitter jeg på bussen fra Østfoldstad til Oslo. Ekspressbussen med plassgaranti, aircondition og nøyaktige avganger. Her er ingen arbeider på linja, ingen misvisende kundeservice og ingen skruppelløse billettselgere. Ikke minst får jeg ca et halvt års helsegevinst hver gang jeg ikke ergrer meg grønn over håpløst kollektivtilbud!

( Dette frustrasjonsutbruddet er inspirert av de siste tre måneders reise mellom Oslo og en liten by i Østfold. )

(Jeg vil også rette en liten klage til NSB for at de oppfører seg så uansvarlig at jeg ser meg nødt til å bryte min egen bloggestopp.)

OPPDATERT:

jeg sendte en mail til NSB og gjorde dem oppmerksom på denne posten. Unormalt kort tid etter fikk jeg dette svaret:

-------------
Takk for din henvendelse.
Vi beklager de opplevelsene du har hatt med "buss for tog" den siste tiden, og takker for dine innspill.
Planlagte endringer (avvik) i togtrafikken vil du til enhver tid kunne finne informasjon om på www.nsb.no under fanen "er toget i rute?" og "planlagte endringer..."
Vi ønsker deg velkommen tilbake til NSB ved senere anledninger."

Med vennlig hilsen
Janne Elisabeth Johansen
Servicekonsulent, NSB Marked og Kommunikasjon
-------------

Jeg sendte denne mailen tilbake, og håper jeg vil se resultater neste gang jeg må ta toget:

---------
Takk for raskt svar!
Ville det ikke være en idé og oppdatere de ansatte på telefonservice, 815 00 888, på denne nettservicen også? Hver gang jeg ringer dit får jeg jo bekreftet at toget er i rute selv om det en halvtime senere viser seg å være feil. Ideellt sett hadde jeg hatt internett-tilgang døgnet rundt, men siden jeg ikke har det blir jeg nødt til å benytte 815-nummeret mesteparten av tiden.

Mvh
Britt M.
---------

ØyaFestivalReklame

2007-04-26T16:34:00.000+02:00

Her om dagen fikk jeg telefon fra ØyaFestivalen. I år er det baren jeg skal betjene. Dermed slipper jeg reprise av tidligere års ruinvakttjeneste. Det er ikke alltid ei spebygd jente på 1.70 klarer å fjerne høyreist TurboJugend fra klostermurene...

I anledning denne gode nyheten om at jeg i august skal spre øl til folket deler jeg en fantastisk låt med de som måtte ønske å lytte:

Cocorosie spiller på Øya torsdag 9. august

Nyheter fra fiffen

2007-04-25T22:06:00.000+02:00

På Oslos beste vestkant har velforeningen begynt med ekstraservice for de av Frogners fine fruer som ikke vil bli skitne på nymanikyrerte fingre.

----

Pollenflyktning

2007-04-24T18:45:00.000+02:00

Det var midt i et anfall av relativt kraftig pollenøyenallergi at jeg innså at Oslo ikke var stedet å være. Det er et sykdomstegn at man heller ønsker regn enn sol og drikker utepilsen inne. Selvsagt har jeg prøvd allverdens dråper for de røde pollenøynene mine, men det lindrer ikke mer enn det svir i en arbeidsledig lommebok.
Jeg valgte derfor å reise mot våren. Dette er et velkjent fenomen for mange og allerede på videregående traff jeg min første pollenflyktning. Han tok eksamen på Grønland. Jeg reiser ikke til Grønland eller Svalbard eller andre eksotiske pollenfrie land. Jeg nøyer meg med IndreEnfold. Det ligger litt lenger fra våren enn Oslo og allerede på togturen vekk fra pollenstaden kan man se grønnknoppetettheten synke og gresset gråne.

Nå er mitt kuropphold over og jeg vender tilbake til hovedstaden med håp om kraftige nattlige regnskyll, lite vind og skjermende parasoller over uteserveringen. Og selvsagt med et nyinnkjøpt pollennett foran vinduet. (Det skal visstnok fange uønskede insekter også).

Hvordan ville verden vært uten fotball?

2007-04-22T14:31:00.000+02:00

Dette er et spørsmål som har blitt stilt i en reklame på tv den siste tiden. Jeg har egentlig aldri fått med meg reklamens avsender, innen den tid er jeg langt på vei inn i min fotballfrie fantasiverden. For hvordan ville egentlig verden, og Norge i sær, vært uten fotball?

Folket våknet opp til fotballforbud

Stortinget vedtok i går et midlertidig fotballforbud som skal gjelde over hele landet.

Det var i går ettermiddag at den oppsiktsvekkende nyheten om Stortingets dramatiske beslutning nådde ut til Norges befolkning. Grunnet den økende volden i Norsk fotball er det besluttet å gi hele fotballnorge en karantenetid på seks måneder. Fotball skal totalforbys i alle sammenhenger og det gis ikke dispensasjon for barneskoler, fengsler eller lignende institusjoner.

Et viktig valg

Leder for foreningen "Folk Mot Fotball", K. Kristoffersen, sier at dette er en meget viktig seier.
- Fotballmanien har tatt helt av. Tv2 viser ikke annet enn fotball i tippeligasesongen og sportssendingene utelukker mye annen breddeidrett til fordel for fotballreportasjer.
Kristoffersen håper dette fotballfrie halvåret kan gi Norges befolkning mersmak slik at man kan gjenopprette en sportslikestilling i Norge.
- Bare tenk deg hvor deilig det måtte være å kunne bla opp i avisen uten å lese om fotball på annenhver side, smiler Kristoffersen.

-Katastrofe

En som ikke smiler, men heller er på gråten er Norges permitterte landslagssjef Åge Hareide. Han betegner det hele som en stor katastrofe for landet og er for deprimert til å ville snakke med mediene i dag. Hans talsperson, V. Jakobsen, sier til BrittNett at Hareide nå regner med å måtte ta seg et halvt års permisjon.
- Hareide føler seg så sveket av Stortinget og det Norske folk at han meget sannsynlig ønsker å forlate landet i denne perioden, forteller Jakobsen.
I følge Hareides talsperson er det Brasil som står fram som det mest sannsynlige valget for Hareides tvungne utenlandsopphold.
Flere av fotballspillerne BrittNett har vært i kontakt med betegner dagen som en særdeles svart dag. Mange av dem har lite eller ingen utdanning å falle tilbake på og går derfor en usikker tid i møte dersom dagens beslutning skulle vise seg å bli permanent.
- Jeg har bare spilt fotball jeg, så lenge jeg kan huske, sier K. Arnesen. Han er spiss på 1. divisjonslaget Krupp.
- Helt fra barneskolen har fotball vært min største prioritet og da jeg fikk kontrakt på videregående hoppet jeg like godt av skolen.
Allikevel kan Arnesen bekrefte at han hadde planlagt tiden etter fotballkarrieren. Øverst på ønskelisten stod jobben som Norges fremtidige landslagstrener.
-Dersom dette vedtaket blir permanent går fremtidsplanene mine fullstendig i vasken, sukker Arnesen.

- En gledens dag

Slik karakteriserer derimot A. Nielsen denne dagen. Hun er leder for Norges Breddeidrettsforbund og ser med glede frem til et halvt år med mer plass i mediene.
- Dette kan ha enorm betydning med tanke på sponsoravtaler, sier hun.
Idrettene som tidligere har ligget i skyggen av fotballen kan endelig komme fram i lyset og nyte av publikums gunst.
- Vi har mange spennende arrangementer innen flere forskjellige idrettsgrener. Nå kommer PR-avdelingen til å jobbe på spreng de nærmeste dagene, smiler Nielsen.

Et berettiget valg

- Vi så oss nødt til å ta et kraftig oppgjør med en idrett uten kontroll, sier Stortingets talsmann H. Johnsen.
Han påpeker at dette kun er et midlertidig forbud og at fotballforbundet forhåpentligvis vil lære noe av det hele.
- Man kan ikke tillate at én idrett tar opp så mye plass i et land, sier Johnsen. Han sier videre at det vil bli svært spennende å se hvordan de forskjellige avis-og tvredaksjonene nå har tenkt å fylle tomrommet fotballen etterlater seg.
- Kanskje vi til og med kan få tilbake det gamle fjernsynsteatret, humrer Johnsen.

---------

Kvadratdiskriminering

2007-04-18T23:07:00.000+02:00

Hver tirsdag kjøper jeg flere aviser enn jeg gjør på normale dager. For meg er tirsdag og lørdag de store avisdagene. Lørdager er vel en give away; jeg har blitt magasinmanipulert som resten av befolkningen. Tirsdagene derimot står i musikkanmeldernes tegn. Dette er dagen for musikkfokus i avisen, og er man heldig kan antall musikksider faktisk matche antall fotballsider...nesten. Det er altså på grunn av avisen at jeg befinner meg på Bunnpris klokken tidlig ettermiddag tirsdag i denne uken. Når man først har klart å trenge inn i en Bunnprisbutikk, i den trange passasjen mellom kassa og grønnsakshylla, kan man like godt ta den store runden. Disse ekstraunødvendige hyllemeterne kan fort vise seg å bli skjebnesvangre. I hvert fall for meg, i det jeg studererer hyllen med dofriskere nærmere. Et kraftig anfall av kjøpegal vårkåthet senere og jeg er på vei hjem fra butikken med en vårduftende og grønn dofrisker.

Ja, jeg er et periodisk kjøpesvakt menneske, men jeg er i hvert fall ikke dum nok til å kjøpe en dofrisker uten å bruke den. Derfor tok det ikke lang tid før badet i leiligheten duftet av syntetisk plastvår. I begynnelsen var det overraskende friskt, men det tok ikke lang tid før det ble for friskt. Og det slo meg at i disse dofriskerreklamene er det aldri et 5 kvadratmeter stort bad som blir beduftet - det er gjerne atskillig større. Duftfriskeren jeg kjøpte var konstruert med tanke på å friske opp et tosifret antall kvadratmeter, mens jeg hadde aktivert funskjonen i noe som kun heretter kan kvalifiseres som et gasskammer. Det er et under at jeg overlevde og i dag kan advare andre mot å gjøre denne fatale feilen!

Bedre føre var...

2007-04-16T17:52:00.001+02:00

Nå for tiden kan man få alle slags hjelpemidler i nøkkelknippeform. Det som før bestod i en husnøkkel og en nøkkelring har nå blitt siste mote i et evigvarende forbrukssirkus. Søte myke plysjdyr, navnebrikker i fancy design, morsomme og rare ting eller praktiske og livsnyttige. Alt man måtte ønske. Dette har selvsagt resultert i at gjennomsnittsmennesket beveger seg rundt med et nøkkelknippe på vaktmesterstørrelse. Trenger man egentlig det? I et forsøk på å forstå dette fenomenet skal jeg analysere mitt eget vaktmesternøkkelknippe:

På dette knippet befinner det seg:

- seks nøkler; tre til leiligheten, en til sykkelen og en til den gamle bodhengelåsen som ble brutt opp i vinter.

- en memorystick

- en minilommelykt

- en ølopptrekker

- en pandarefleks

- to forskjellige nøkkelfinnekort

- en munn-til-munn-maske

- et afrikansk lykkefrø

Så kan man jo spørre seg om jeg trenger alt dette stæsjet. Og det gjør jeg nok ikke, men dersom jeg fjerner det fra nøkkelknippet kan jeg jo banne på at det trengs i nær framtid. Før jeg vet ordet av det kan jeg ha uflaks (pga det fjernede lykkefrøet) og velge feil vei i mørket (umulig å se skilt uten lommelykt) slik at jeg bommer på festen og ender på en benk med sixpacken min (som jeg ikke får drukket opp uten øljekk). Så blir jeg nesten påkjørt av en bil som ikke ser meg i mørket (fordi jeg er uten refleks). Bilisten kræsjer i en lyktestolpe og puster ikke. Jeg tenker meg om et sekund for lenge før jeg gir ham munn-til-munn (fordi jeg ikke har maske) og han dør.

Da er det bedre å bære på et litt for stort og uhåndterlig nøkkelknippe...

Bakgårdsdemonstrasjon

2007-04-12T21:13:00.000+02:00

Bakgården min er temmelig firkantet og består av et grått og slitt asfaltdekke som på tre kanter kræsjer i høye grå murvegger. Langs den ene siden står et tre som klisser. Hver vår drypper det seigt kliss fra treet ned på alle syklene som ligger slengt rundt langs gjerdet, som danner den fjerde veggen og hindrer nabobygårdens beboere i å besøke oss. Bakgården min brukes sjelden til noe annet en en og annen sykkelvask, dugnadskosting og søppeldunkoppbevaring. Dessuten krysser jeg den hver gang jeg skal besøke vaskekjelleren. Den eneste store funksjonen min bakgård sitter igjen med er som en slags lydforsterkende skorsteinsfunksjon. I disse r-løse månedene, de månedene man ikke trenger å ta tran i, når alle vinduer åpnes forandres bakgården til en slags symfoni av kakofoni. Snorkelyder, barnegråt, krangling, sexlyder og den siste hitlåten til Madonna blir allemannseie mellom mai og august.

Hver vår deltar vi beboere på dugnad og drømmer stille i vårt sinn at vi kanskje kunne klippe gress, luke bed og rense fontener. Klippe lyddempende gress istedenfor å koste lydforsterkende asfalt. Hver vår er det ingen som gjør noe aktivt med drømmene. Før nå.

I påsken dukket nemlig denne damen opp ute i bakgårdens grelle virkelighet. Hun er mitt nye håp. En enslig demonstrant og et nytt håp om en grønnere vår. Jeg skal bare fylle kaffe på termosen min, så kommer jeg også...

----

overhørt i bakgården

2007-04-12T15:04:00.000+02:00

Det skjer mye morsomt i en bakgård i Oslo. Dessverre er det ikke alltid man rekker å hente kamera og lydopptaker innen det morsomme er over. Noen ganger vurderer jeg å videoovervåke bakgården min slik at gode samtaler som dette ikke forsvinner ut i ingenting:

" Mfmfmfmfmmfff", paret i 1.etasje har kranglet jevnt hele kvelden igjennom, men det er først når vinduene åpnes at konverasjonen spres ut til oss andre.

"Nå tar du og roer deg ned littegranne!" Mannen høres kontrollertsint ut
" Det er f... meg ikke jeg som skal roe meg ned din j... forbanna h.... drittsekk", damen er litt mer adrenalinsint.

Etter å ha hørt kranglingen bølge opp og ned en liten stund kuliminerer den:

"Nei, nå tar du og ser til h... og roer deg ned eller blir jeg bare så j... forbanna!" Mannen nærmer seg adrenalinsint han også.
" Jeg roer meg f... ikke ned, jeg roer meg f... ikke ned. Damen gir seg ikke
" Hvis ikke du roer deg ned så stikker jeg, altså. Mannen prøver seg på et ultimatum.
" Neeeeeei! Hvis du går nå så kaster jeg meg ut av vinduet!" Jeg tror damen har blitt desperat.
"Bare kast deg ut du", sier mannen. "Vi bor i 1.etasje..."

Etter dette gråter damen i fire timer og forhindrer en god natts søvn for alle i sameiet.

Dette er forøvrig det samme paret som vasker mopper i vaskekjelleren...

Kom mai du skjønne milde

2007-04-08T19:12:00.000+02:00

Akkurat i det man trodde den globale oppvarmingen hadde gitt oss varm og stabil aprilsol kom det kalde motbeviset. Mamma mener det ihvertfall var fint at vi for en gangs skyld fikk rakt plenen før snøen kom, mens jeg angrer på at rattkjelken ble satt vekk til fordel for den radiostyrte bilen. Den har jo ikke engang piggdekk...

-----

Skogpåsketur

2007-04-06T18:19:00.000+02:00

Vi står opp litt ekstra tidlig og heller kaffe på termosen. Så pakker vi med oss pølser og appelsin mens vi leter fram allværsjakka som var for liten allerede i fjor. Med føttene i goretexsko og solbriller lett tilgjengelig er utstyret i orden.

Jeg kommer fra en langstrakt kommune. En kommune som er så stor at det føles som en liten evighet å komme ut til de skogkledde åser. De åser som også er stolt bærer av Norges eneste bemannede skogbranntårn. Et tårn som ligger høydeskrekkhøyt, men som har en utsikt man kan besvime av. Det eneste som plager meg med dette tårnet er at jeg alltid lurer sånn på hva tårnvokteren gjør dersom han må veldig på do midt på natten. Jeg har aldri tørt å spørre, og jeg får ikke sjansen nå heller, for vi er på vei i en annen retning. Til kjentfolk med hytte i skogen.

Etter en oppfriskende gåtur blir det bålkokt kaffe ved tjernets klukkende bredd. I solskinnet sitter vi på rekke og rad mens vi spiser en appelsin og deler en sjokolade. Fuglene kvitrer i snauskogen mens jeg kaster stein i vannet, spikker litt på en kvist og føler at jeg er fem år igjen.

Er jeg lei meg for at det ikke ble tur på fjellet i påska i år? Nei, ikke nevneverdig...

Boknerding

2007-04-04T14:49:00.000+02:00

Bøker er en av mine favorittsyssler. Ikke bare det å lese bøker, men like mye å stable, sortere, kategorisere, alfabetisere, observere og statistikk...isere.
Ved siden av denne 'iseringen' bedriver jeg også utbredt bokhyllediskrimminering. Dette er noe som har foregått siden jeg en gang på 90-tallet oppdaget at John Grisham ikke lenger fortjente den hyllemeteren han hadde. Det var forøvrig samme dag som jeg oppdaget at jeg faktisk klarer gi bort bøker jeg også.
Takket være Excel har jeg nå en lang utførlig liste over all min bokeiendom lagret på datamaskinen min. Der står hver bok oppført med forfatter, tittel og utgivelsesår. I tillegg setter jeg stjerne ved hver bok jeg har lest. I mine videregående år leste jeg mye gammel og klassisk litteratur. I ren nysgjerrighet hender det at jeg ønsker å lese noen av disse 'perlene' igjen på nytt nå når jeg har blitt ti år eldre. Alder, og erfaringen som kommer med den, kan noen ganger forandre opplevelsen man får med en tidligere lest bok. Noen ganger ikke.

Hvorfor kom jeg til å tenke på det akkurat i skrivende øyeblikk? Jo, fordi jeg sitter på påskeferie med en av mine gode gamle kvalitetsbøker, "To Kill a Mockingbird", og angrer bittert på at jeg ikke tok med meg en John Grisham isteden.

Rumpeformet gubbekort

2007-04-03T14:31:00.000+02:00

Jeg stod i kassen på Bunnpris med favnen full av matvarer. Som vanlig skulle jeg bare ha en eller to ting, så jeg tok ikke kurv og endte opp med ekstremsjonglering i det visse muskelgrupper nådde melkesyrenivå i den lange kassakøen. Da det endelig var min tur til å betale valgte visakortet mitt å slå seg vrangt igjen. Jeg dro det igjennom kortleseren flere ganger uten annet resultat enn en tekst som fortalte meg at kortet ikke kunne leses. Som de fleste andre som får denne beskjeden gikk jeg i gang med standard redningsaksjon: først gnir man kortet litt mot jakke, genser eller annet stoff man har tilgjengelig. Deretter bender man litt på kortet. Så puster man på det og gnir litt mer. Til slutt gav jeg opp for presset fra køen bak og lot ekspeditøren i kassen forsøke. Selvsagt fikk damen det til på første forsøk og jeg kunne gå hjem med varene mine.

Jeg hadde ikke tenkt noe særlig mer på kortproblemene mine før jeg neste dag opplevde en bølge av "kortet kan ikke leses". Det var ikke den kortleser jeg ikke fikk problemer med og til slutt innså jeg at med min visakortavhengighet måtte visakortet fikses så snart som mulig.
I det jeg foreviser kortet mitt for damen bak skranken i banken, kommer hun med en øyeblikkelig diagnostisering;

- "du har fått det vi kaller et gubbekort."
- "gubbekort?" spurte jeg litt forfjamset.

Den vennlige bankdamen forklarte raskt at et gubbekort det er et rumpeformet bankkort. Rumpeformen får det ved å tilbringe mye tid i buksebaklommene. Dette er, i følge damen, mest vanlig hos middelaldrende menn. De ser det av og til hos kvinner også. Eneste humane løsning på problemet er å avlive det gamle kortet og skaffe seg et nytt.

--------

Nyhet! Kamuflasjesjokolade

2007-03-28T23:16:00.000+02:00

Finn én feil! Eller, hvis du har et litt annet syn på livet enn det helsemagasinene prøver å pushe på oss, finn fire feil:

Dersom du klarer å identifisere hvilken sjokolade som har fått infiltrere min sunne kost, kan du vinne en hel kasse med heder og ære!

-----

Slå meg i hodet med noe hardt!

2007-03-27T16:46:00.000+02:00

Jeg har i løpet av årene kommet med ganske mange bastante utsagn om mangt og meget. Jeg pleier alltid å avslutte det med "...så slå meg i hodet med noe hardt." Dersom mine venner, samtalepartnere og trikkelyttere jeg møter på min vei tar meg seriøst på dette kan det nok bli en og annen kilevink i løpet av livet. Jeg har for eksempel ytret at:

- "Dersom jeg noen sinne går med bukser nede i støvletter, må du slå meg i hodet med noe hardt!"
- "Dersom jeg noen sinne blir en sånn mor som snakker høylytt om avføringsfarge på café, må du slå meg i hodet med noe hardt!"
- "Hvis jeg noen gang får lyst til å iføre meg et rosa plagg, må noen slå meg i hodet med noe hardt."

Men så skjer det da, at jeg vandrer nedover Karl Johan i solsteken en mandag ettermiddag. Tørst, solhungrig og på jakt etter en ledig plass å hvile trøtte ben på. Da hjelper det ikke så mye at jeg en gang i tiden sverget dypt og inderlig på aldri å sette mine føtter på Hard Rock Cafés grunn. Jeg tror noen må slå meg i hodet med noe hardt, men det ble verdt det når jeg fikk et gjensyn med denne musikkvideoen fra 1984:

-----

KjøpeGALSKAP

2007-03-23T22:50:00.000+01:00

Hva er det jeg ikke har forstått? Er de første 10 toppene forgylt med ekte bladgull? Har de hyret inn toppløse mannlige modeller? Kastes det ut 100-lapper i rulletrappene? Eller er faktisk folk rett og slett så teite at de står timesvis i kø for å gå inn i en butikk som kommer til å være åpen seks dager i uken?

Bildeteksten var som følger: Interessen var stor foran åpningen av kleskjeden Gina Tricots filial i Grensen i Oslo. Flere ventet over en time i kø for å komme inn i butikken.

kilde: Dagbladets papirutgave fredag 23. mars.

-------------

Strømbrudd

2007-03-22T15:16:00.000+01:00

Hjemme hos meg finnes det ingen fast plass hvor dagens post legges. Det er nok litt dumt, for da oppdager man brev som dette i seneste laget:

Heldigvis fant jeg i hvert fall brevet onsdag kveld, slik at vi skulle ha litt tid til å fikse lommelykter. Senere samme kveld, sånn ca. fem minutter over midnatt, midt i filmen "Little Miss Sunshine" sa alt "puuuuuuuuuuuuuf" og hele kvartalet ble mørklagt. Etter noen minutter med høylytte forbannelser gikk det opp for oss at torsdag klokken 00:01 i realiteten er onsdag midt i en film, og at det nå var for sent å kjøpe lommelykter på Clas Ohlson. Resultatet ble allikevel ikke så verst:

-----

Lydhør dag

2007-03-21T20:56:00.000+01:00

Kjipe lyder i dag:
- Vekkerklokka, som alltid
- Den evigvarende borringen fra naboleiligheten
- Åpent vindu med passerende trikk midt i telefonsamtalen
- Latteren til han fyren på hjørnekiosken
- Gaffel stukket i rå kyllingfilet
- Amatørpianospill fra leiligheten over

Fine lyder i dag:
- Fuglekvitter
- Menneskeskravling
- Kaffeslurping i sola utenfor Kaffebrenneriet
- Latteren til en venninne
- Datatastaturet som endelig jobber på forefallende arbeid
- Kylling som freser i wok-panna

- Og ikke minst denne låta, som egner seg godt for middagslagedansing:

(The Long Blondes - Giddy Stratospheres)

-----

Barnenostalgi

2007-03-21T14:42:00.000+01:00

Noen som husker det lille redde spøkelset Laban og hans venninne Labolina? Jeg var kjempebegeistret for dem begge da jeg var i barne-tv-alder, men som så mye annet forsvant de fra hukommelsen med årene. Helt til jeg en dag vandret rundt i Fredrikstads gågate. Jeg hadde reist fra bondelandet til byen for å kontrollere senebetennelsen fra helvete og vandret litt smerteomtåket rundt blant butikkene. Plutselig fikk jeg øye på en velkjent figur i et av vinduene. Jeg gikk inn i det som skulle vise seg å være en hel butikk viet Laban og Labolina. Den finnes heldigvis på nettet også, så nå slipper jeg å reise til Fredrikstad hver gang et nytt lite knøtt skal påkastes mine gamle barndomsminner.

Dessuten har jeg så små føtter at jeg fikk kjøpt sokker til meg selv også:

----

Saksøke vs ikke saksøke

2007-03-18T21:06:00.000+01:00

I mai 2006 fikk jeg en mail fra rådgiveren min ved Høgskolen i Oslo. Der stod det:

"Jeg har tidligere snakket med deg om muligheten for å få en bachelorgrad i kultur og samfunn. Ved JBI har vi nå hatt en del samtaler med ledelsen sentralt om Forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo. Det viser seg at jeg har feilinformert deg i forhold til forskriften, og dette beklager jeg veldig."

I og med at samtalen hun refererer til foregikk ti måneder før denne mailen ble sendt, og i og med at jeg hadde takket nei til en annen lukrativ studieplass for å få denne bacheloren, sier det seg selv at jeg tok denne lille feilinformasjonen ganske tungt. Allikevel bestemte jeg meg for å kjempe i mot, eller med mine eksakte ord: "De skal bløøøøø!"

Nå har jeg kjempet og kjørt saken i Høgskolens klagenemnd. Selvsagt ble klagen avslått. Det er jo Høgskolens klagenemnd... Spørsmålet nå er hvor går jeg herfra? Jeg har luftet ideen om søksmål for økonomisk kompensasjon med advokat. Det er absolutt en mulighet for å vinne, men saken kan ta opptil to år og taper jeg har jeg et stort økonomisk problem...

Det jeg egentlig lurer på er: Er dette de muligheter jeg har som student? Rådgiveren min har begått en kjempetabbe som jeg må betale for. Studentparlamentet kan ikke hjelpe, heller ikke fri rettshjelp kan jeg få. Er det noen som har lignende erfaringer, eller som har noen tips om hvordan jeg kan få løst denne saken til min fordel?

----

Meme - hvor sær er du?

2007-03-15T14:58:00.000+01:00

Jeg har blitt utfordret av Monika til å røpe mine særegnheter. Utfordringen lyder som følger:

Skriv ned seks underlige/ sære/ eiendommelige ting om deg selv. Deretter sender du utfordringen videre til andre bloggere.

Så da setter vi vel bare i gang da. Her er seks sære ting om meg:

- Jeg er hysterisk redd for Ivo Caprino -dukker og har aldri sett Flåklypa Grand Prix. (Her skulle jeg hatt et illustrerende bilde, men da hadde jeg aldri kunnet se på bloggen min igjen)

- Jeg sover med minst fem puter i senga og har noia for at hendene mine skal berøre veggen i løpet av natten. (jeg høres jo mentalgal ut)

- Jeg synger tekno. Jeg har så høyfrekvent stemme at jeg faktisk kan synge bra tekno, og danse til det samtidig. Jeg er et vandrende enkvinneshow!

- Jeg er redd for nonner også. Ikke sånne "filmnonner" i svart drakt, men de små blå som man finner i Italia og omhegn. (Ja, jeg er pysete)

- Jeg har store problemer med å sitte stille. Derfor har jeg lagd små danser som jeg danser når jeg må sitte lenge. Vi har togdansen, teaterdansen, studiedansen og den mest kjente; middagsdansen.

- Uansett hvor i verden jeg reiser har jeg alltid selskap av en selvlysende plastku. Han har jeg introdusert tidligere her.

Det var mine seks eiendommeligheter. Nå vil jeg gjerne vite hvor sære hemmeligheter Veronica har og om et slikt meme kan lokke Thomas ut av eksil. Ellers må man bare tagge seg selv i vilden sky!

Prioriteringer

2007-03-14T15:22:00.000+01:00

Sjokkbehandling var det som skulle til for å få meg ut av min navlebeskuende eksistensielle funderingsperiode. Det er vel kanskje obligatorisk å gå igjennom slike perioder som arbeidsledig...
Men sjokket som vekket meg opp var det Fr.Martinsen som serverte i form av dagens bloggpost: Patti Smith kommer til Oslo!
Jeg har vært frelst på damen siden jeg oppdaget Horses og Easter for snart syv år siden og må jo selvsagt få med meg konserten på Rockefeller. Problemet er bare det at Tori Amos spiller på Norwegian Wood samme dag. Det er rett og slett litt dårlig timing og krever at jeg tar et vanskelig valg...
For meg er det av og til vanskelig å velge om jeg skal ha poteter eller ris til middag. For ikke å snakke om hvilke klær jeg skal ha på meg. Om jeg sal ha håret opp eller ned. Om jeg skal gå ut eller bli inne, og hvis jeg går ut hvor skal jeg gå? Nå må jeg altså velge mellom Patti Smith og Tori Amos. Det kan bli noen lange timer med grubling merker jeg.

Mens vi venter på våren

2007-03-13T23:53:00.000+01:00

Jeg har alltid vært begeistret for vårfølelsen. For min del pleier den å komme i februar, men i år var den heldigvis snill nok til å vente på mars før den stakk hodet frem og ropte: "Utepiiiiiiils!!" Dessverre for meg befinner jeg meg nå på et sted hvor begrepet utepils betyr å kjøre traktor'n ner på buttikken og kjøpe me sæ en sixpæck Borghælliterær. Deretter må man selvsagt kjøre traktoren til et tjern ute i skogen slik at den ene politimannen som patruljerer området ikke sladrer til mamma. Så ille kan det da ikke være, for man kan da nyte en pils på verandaen eller i hage? Ja, kan man virkelig det? I en kommune som føder flere menigheter enn barn i året og som har en KrF-ordfører på topp er det ikke enkelt å forsvare den ene "ukristelige" utepilsen i barns nærvær. Ja, for det er alltid barn i nærheten - på sykkel, under sykkel, bak sykkel og over sykkel nå når våren har kommet. Hva gjenstår da? Jo, jeg kunne vel alltid legge meg flat på verandagulvet med sola i bakhodet, en kald pils i hånda og et sugerør i munnen...

Mental Hygiene

2007-03-11T15:02:00.000+01:00

Det anbefales at man foretar denne oppgraderingen av hjernen minst én gang i året. Jeg gjør min opprydding nå, og kommer derfor til å ta et intelligensavbrekk på et par dager for å gjenopprette harddisken.

-----------

Sommeren har kommet!

2007-03-10T14:38:00.000+01:00

Vi har vel allerede fått med oss våren som var på visitt, og er nå endelig klare for sommeren. I dag kan jeg med glede meddele at den har kommet. Som bevis legger jeg frem et bilde av min utegradestokk, tatt for 30 minutter siden:

Den øverste temperaturen viser hvor varmt det er ute og levner liten tvil om at sommeren har nådd hovedstaden. Muligens har sommeren bare nådd min leilighet i hovedstaden, men det kan jeg leve med. Nå blir det utepils i tskjorte og sommersko!

----------

Jeg tok natta tilbake

2007-03-09T01:37:00.000+01:00

I natt har jeg vært ute og gått i tog. Først ble jeg litt skuffet fordi jeg ikke fikk fakkel. (Noen må ha sladret om Luciatoget i 6.klasse. ) Så ble jeg litt skuffet fordi jeg ikke kunne se om vi bare var 30 stykker eller om vi var kanskje 10 000! Men så kom jeg på at en halvtimes gåtur i relativt rask gange veier fint opp for en dag uten trening og at jeg sikkert kan se toglengden på tv i morgen.

Resten av togturen gikk greit og etter å ha tatt natta tilbake i noen timer, leverte jeg den fra meg igjen og tok følge med kusina mi hjem...

---------

Piracy Kills Music

2007-03-08T17:41:00.000+01:00

En kampanje mot nedlastning av musikk er startet. Nettsiden er fancy designet med små belærende filmsnutter om hvor vanskelig alt har blitt siden 90-tallet. Piracy Kills Music samarbeider med platekompaniet. Selvsagt gjør de det, for er det noen som taper på stupende cd-salg er det nettop plateselskapene og platebutikkene. Jeg forstår det, og det er kjipt. Allikevel blir jeg litt forundret over et av argumentene de trykker på den gratiscd'en jeg får for å ha bestilt norske skiver via nettet.

" Mange av de artistene som i dag er store ble satset på mens de ennå var ukjente."

Det er jo riktig det, men med dagens nettbaserte musikkmuligheter kan små band bli store uten å måtte bli oppdaget av et stort plateselskap først. Er ikke det egentlig bare positivt for musikken? Jeg håper det finnes en fremtidig løsning på piratkopieringsproblemet, slik at musikere får betalt for innsats og jobb. Plateselskapene og platesjappene ser derimot ut til å gå en usikker fremtid i møte. Og det er vel like greit?

Og hvordan var egentlig denne gratisskiva jeg fikk i posten idag? Gi meg ti minutter så skal jeg legge den ut på nettet. ;)

Temperatursvingninger

2007-03-07T17:00:00.000+01:00

Det var i går, ganske sent egentlig. Jeg satt foran datamaskinen og prøvde å opparbeide nok viljestyrke til å fokusere mer på opptaksprøven til Westerdals enn dødsannonsene i Aftenposten. Jeg har en tendens til å lese dødsannonser. Jeg tror det henger sammen med statistikkinteressen min. Jeg leser nemlig ikke dødsannonsene for ordene og menneskene. Jeg leser dem for alder og antall slektninger. Hadde jeg vært litt syk i hodet hadde jeg sikkert lagd en dødsannonsestatistikk i excel.
Det var midt i dødsannonsene og opptaksprøveutsettelsene jeg plutselig fikk en ubeskrivelig sterk trang til å sjekke utetemperaturen. Jeg kan få slike sterke behov innimellom, men som regel dreier det seg om andre ting enn temperatursjekking. I leiligheten min har jeg to temperaturmålere: En digital ut mot trikketrafikkert gate og en gammeldags kvikksølvforgiftet ut mot bakgården. Den er forresten så tilsølt av polskpåført murpuss at man bare kan se opp til + 15 grader. Jeg sjekket bakgårdstemperaturen først. Den pleier vanligvis å være litt høyere enn gatetempen og lå på + 5.5 grader. Deretter gikk jeg inn i stua og sjekket gatenivået. + 13 grader?! I går kveld klokken 23.00 var det en temperaturforskjell på sju og en halv grad mellom bakgården og gata. Det var da jeg skjønte hvorfor jeg hadde fått dette sterke behovet for å sjekke temperaturen.
I dag er alt normalt igjen.

----

Travel sommer

2007-03-07T01:23:00.001+01:00

Vi har så vidt kravlet over i mars, men allerede nå er sommeren nesten fullbooket. Etter en relativt laber musikksommer i fjor, ser 2007 ut til å sette ny brabandrekord. Dersom jeg skal få med meg alt jeg vil er jeg nødt til å finne opp en slags molekyldelermaskin. Det kan nok bli vanskelig, spesielt med tanke på alt arbeidet jeg har med poffeknappen. Den eneste løsningen blir å gi fullstendig blaffen i fremtidige jobbusikre tider, blakke seg fullstendig på konsertbilletter og festivalpass, investere i telt, utnytte gode venner i festivalbyer og juge på seg studentrabatt på toget.

--------------

Writings on the wall

2007-03-06T15:07:00.000+01:00

Helt siden jeg var liten har jeg foretrukket å tegne på ulovlige steder. Dette innebærer alt av vegger, gulv, allerede ferdigmalte malerier, bokomslag og andre mennesker. Noen ganger blir fristelsen for stor og man bare MÅ gi etter for presset:

zoom inn:

Epilog: Nymalt kjøkken...

(For de som har litt tungt for å tolke dype budskap: det er altså en pølse som steker mennesker...)

Oppdatering:

(For de som foretrekker motiver som er enda lettere å "tolke" kan Thomas anbefale denne siden.)

Etterpåfeiring

2007-03-05T19:15:00.000+01:00

Jeg er en datoidiot. En av disse som aldri husker valentinsdagen, kvinnedagen, bursdagen, bryllupsdagen, etc. Jeg kan godt komme på det fem dager før eller fem dager etter, men jeg klarer aldri å huske det den dagen det er. I fjor var det en dag da alle plutselig var så hyggelige. Alle hilste og gratulerte med dagen. Jeg tenkte kanskje en eller annen kongelig unge var født igjen. For da gratulerer man hverandre kanskje? Det var jo ikke det. Det var 8. mars og jeg hadde forglemt meg.
Nå har jeg vært datoidiot igjen. Jeg glemte å feire min egen frihet fra røykehelvetet. Jeg glemte å feire min 6. måned uten røyk. 3360 røyk for å være mer nøyaktig...

HURRA FOR MEG!

...og i år SKAL jeg huske kvinnedagen...

For mange bøker?

2007-02-28T19:15:00.000+01:00

Når alle veggene i leiligheten allerede er heldekket av "Billy"-bokhyller fra IKEA, men bokkjøpelysten ikke kan stagges, hva gjør man da?

Svaret er like enkelt som det er genialt; man kaster ut "Klippan"-sofaen og erstatter den med flere slike:

Økologisk frukt

2007-02-27T18:28:00.000+01:00

I over en måned har min husstand abonnert på frukt fra kolonihagen. Enkelt og greit blir det levert på døra i en stor kasse. Selvsagt bestemmer du selv hva slags kasse du vil ha. Jeg får frukt, men det finnes grønnsakskasser, brød pasta og egg-kasser, mixkasser, store kasser og små kasser.
Det morsomste med å få frukt levert på døra, bortsett fra at den er økologisk og smaker ti ganger bedre enn butikkfrukt, er at det alltid er spennende å se hva de har puttet oppi kassen.

I dag fikk vi eplesaft :D

Ørehygiene

2007-02-27T15:10:00.000+01:00

På sol.no stilles de viktige spørsmålene i livet...

Hvor ofte renser du ørene?

Hver dag
33% (1407 stemmer)

Ukentlig
43% (1828 stemmer)

Månedlig
9% (400 stemmer)

Egentlig aldri
15% (644 stemmer)

Totalt antall stemmer: 4279

Musikkidentitetskrise

2007-02-26T23:53:00.000+01:00

Til opplysning vil jeg opplyse om at musikkopplysningen på høyre side i min blogg vil feilopplyse om min musikksmak den nærmeste tiden.

Min søster, som mangler min eminente sans for god musikk, vil herje fritt på itunes i mitt fravær og dermed ødelegge min fine musikkstatistikk.

Ikke hold det mot meg om jeg plutselig spiller Eminem!

;)

Fra høyre: musikksyndesøster og hennes elskverdige lillesøster.

Oppussere søkes

2007-02-26T13:57:00.000+01:00

En mann i Tyskland kom hjem til nyoppusset leilighet etter en helgetur. Det viste seg raskt at naboen hadde levert fra seg feil nøkler da han hadde bestilt totalrenovering av leiligheten sin.

Dersom noen har tenkt å begå lignende tabber i Oslo vil jeg bare gi beskjed om at jeg er bortreist fram til helgen...

Snølandet

2007-02-24T19:41:00.000+01:00

Som man roper på snøen så kommer'n!

Dessverre kom alt på en gang og på ett sted. Derfor ser jeg meg nødt til å ta rattjelken på ryggen og reise til snølandet (tdligere kjent som sørlandet).

Au Revoir!

Blodmangel

2007-02-22T14:39:00.000+01:00

Gåte: Hvor mange elementer skal til for å ta en blodprøve?

Svar: To selverklærte stikkeeksperter, seks sprøytespisser, to vinterbleke albuehuler, x antall forskrekkede, angstnevrotiske blodårer og en meget tålmodig pasient.

Resultat: Intet

Pasienten sendes hjem med blodprøverekvisisjon og håper Gule Sider har egen kategori for "blodprøveeksperter".

Oppryddingen

2007-02-19T13:10:00.000+01:00

I helgen ble hele familien kalt hjem til barndomshjemmet i indre bondeland. Rotekottet skulle ryddes for første gang på noenogtjue år. Helt siden jeg for første gang tråkket mine ekstremrosa småsko gjennom den nybygde andreetasjen har vi puttet ting og tang inn i det praktiske rotekottet. De siste ti årene har vi ikke klart å komme oss forbi koffertlaget, men nå skulle det endelig skje!
Et lite kott på få kvadratmeter kan romme usannsynlige mengder med minner, skrot, rare fargekombinasjoner, latterlige motekonsepter og halvmugne plastleker. Et slikt rotekott blir som en slags tidskapsel. Det står der som et minne om hvordan vi som familie har endret oss igjennom tiår med skrotsamling.
I helgen har det også stått som et minne om hvor barnslige og lekne vi er som familie, i hvert fall deler av oss. Ryddehelgen kan nemlig summeres opp slik:

10 % bæring og sjauing
20 % kasting
20 % sortering og nedpakking
50 % mimring og lek

Man kan vel lett forestille seg hva som skjer med et litt barnlig menneskesinn når eske på eske med leker blir åpnet? Lego, playmo, majokit, lekebiler, briotog, bilbaner og halvnakne, snauklipte barbiedukker...

Ferdig

2007-02-15T00:40:00.000+01:00

Jeg er ferdig!
I morgen skifter min status, fra arbeidsledig og filmprodusent, til bare arbeidsledig.
Det er litt godt.
Det er litt vondt.
Men mest av alt er det usikkert...

Alt skal inkluderes i skolen

2007-02-10T21:48:00.000+01:00

Skolen har alltid vært en viktig institusjon i samfunnet. Med rette. Allikevel syns jeg det er i ferd med å gå for langt. Det er begrenset hvor mye man kan få plass til i løpet av en skoledag. Ikke minst er det begrenset hvor mye lærere makter å påta seg i tillegg til den allerede hektiske arbeidsdagen.
I lørdagens utgave av Aftenposten mener stortingsrepresentant Anna Ljunggren at forebygging mot selvmord bør inn i skolen. Dette er bare et av mange lignende utsagn den siste tiden:

Vil ha mobilvett inn i skolen

Clemet vil ha besteforeldre inn i skolen

Vil ha dataspill inn i skolen

Filosofi inn i skolen

Fellesskapsverdier inn i skolen

Kjønn på timeplanen

Bygda inn i skolen

Feministisk selvforsvarskurs for jenter i skolen

Når jeg leser om alt dette som skal få plass i skolen er jeg veldig glad for at jeg ikke valgte lærerutdannelse høsten 2003...

Reprise: Det ultimate spørsmålet!

2007-02-08T22:24:00.000+01:00

Jeg har søkt svar på dette spørsmålet tidligere, både her og der. Allikevel poster jeg det igjen, og igjen, og igjen, i et forsøk på å stadig øke mengden navn i min lille drømmekonsertbok. Gi meg ditt bidrag ved å svare på følgende spørsmål:

” Hvis du kunne gå på en hvilken som helst konsert, hvor som helst, når som helst. Hvilken konsert ville du gått på da, og hvor?”

Vennligst vent

2007-02-08T13:28:00.000+01:00

Som arbeidsledig eks-SFOassistent er det ikke lett å skulle betale første avdrag på studielånet. Heldigvis finnes det jo så mange muligheter for oss pengelense. Både rentefritak og betalingsutsettelse kan komme godt med akkurat nå. Siden jeg er ny i dette gamet og usikker på statutter og paragrafer, ringer jeg like godt kassafonen til lånekassen.

De første gangene jeg ringer får jeg beskjed om at det er så opptatt at jeg må ringe tilbake ved en senere anledning. Jeg har selvsagt ingen senere anledning, jeg er jo alltid ute i siste liten. Så jeg ringer tilbake om og om igjen og til slutt får jeg altså innpass i det aller nest helligste: Telefonkøen.

Underveis blir jeg selvsagt konstant opplyst om hvor mye grønnere gresset er på den andre siden, eller www.lanekassen.no som de kaller det. Parallelt med disse opplysningene får jeg informasjon om hvor langt jeg har kommet i køen.

- ”Velkommen til kassafonen. Vi minner om at du også kan benytte deg av våre elektroniske tjenester på www punktum lanekassen punktum no.”

*skurrete versjon av Edvard Griegs morgenstemning*

- ” Vi beklager at det for tiden er stor pågang. Vil du heller prøve kassafonen taster du 1.”

* Morgenstemning tar av*

- ”Alle våre konsulenter er opptatt, vi hjelper deg så snart vi kan. Du er nå nummer 23 i køen.”

* Morgenstemning dør sakte ut*

- ” Vi beklager at det for tiden er stor pågang. Vil du heller prøve kassafonen taster du 1.”

* Morgenstemning er erstattet av litt mer intetsigende klassisk musikk*

-” Ha personnummer eller kundenummer klart når du ringer. Vær klar over at vi ikke kan gi opplysninger til foreldre hvis kunden er over atten år.”

- ” Alle våre konsulenter er opptatt, vi hjelper deg så snart vi kan. Du er nå nummer 25 i køen.”

Hva faen? Dette kan tydeligvis ta veldig lang tid.

Kanskje man burde ta en tur i fengsel...

2007-02-07T14:29:00.000+01:00

... i hvert fall hvis man tar utgangspunkt i bildene av Veronica Orderud i Kamille. Det er tydelig at dama har hatt godt av fast trening, faste måltider og kronglete vei til sjokoladehylla på 7 eleven.

Bare sjekk før og etter bildene:

FØR:

ETTER:

Nedtegnelser fra et vaskerom

2007-02-01T19:38:00.000+01:00

Jeg bor i en bygård med fellesvaskeri. Jeg har vinduer tvers overfor felleskvaskeriet, i akkurat passe smugkikkehøyde. Det har vært kilde til mye moro, irritasjon og undring.

- Vi har en kommunalleilighet i vår bygård. De som bor der tjener tydeligvis penger på si ved å vaske sånne moppeting. De bor på bakkenivå og det er alltid like gøy å se den langhårede vaskemannen stå og hive ferdigvaskede moppeting inn på samboeren i stua. Hun blir veldig sint og pleier å true med at hun skal ta livet av seg ved å hoppe ut av vinduet - på bakkeplan altså...

- Vi har tørkerom ved siden av vaskerommet. Der går det sport i å kjefte på hverandre fordi noen har fjernet noens tøy før det var tørt. Deretter blir denne noens, som eide det halvtørre tøyet, anklaget for å ta opp for mye plass på tørkerommet. Slik fortsetter lappekrigen fram og tilbake med stadig flere banneord. En gang var det ikke plass på brette-sammen-tøy-bordet fordi det lå så mange lapper der. Så da skrev jeg en lapp om at vi må slutte å skrive lapper...

- Vi har en sånn timeliste vi skriver oss opp på når vi vil vaske. Da er det viktig å huske å ta ut tøyet av maskinen når vasketiden er over. Det er det mange som ikke gjør. Da kan man få lapper som dette:

”Det hadde vært FINT dersom vaskemaskinene kunne tømmes for rent tøy til RETT tid. På den måten slipper de som kommer etter å bruke av sin vasketid på ditt tøy!!!!”
( de er veldig glade i utropstegn i min bygård)

Under denne lappen hang en annen lapp:

”I alle år har det funger sånn at dette går på velvilje og positivitet. En gang er jeg for sen, en annen gang er du for sen. Det er da dette som kjennetegner et velfungerende og positivt fellesvaskeri!!”

Noen ganger får jeg litt prestasjonsangst når jeg skal vaske klær i fellesvaskeriet...

Do Not Disturb

2007-01-29T23:34:00.000+01:00

Jeg er for tiden midt inne i den omtrentlige prosessen med å scanne alle mine predigitale bilder inn på datamaskinen. Bare sånn i tilfellet dersom hvis det skulle hende en ny vannlekkasje.
Denne prosessen tar omtrent dobbelt så lang tid som den burde gjøre. Det blir som regel sånn når minnene sniker på og man blir sittende å le og gråte og til slutt ender opp med å ringe eller maile gamle venner istedenfor å scanne de pokkers sentimentalitetsfrembringende bildene.

Midt oppi alt dette dukket det opp et bilde jeg tok i Malaysia for flere år siden. Vi bodde i en slags trehytte, midt i kattepusland og ble hver dag beileiret av verdens søteste kullsvarte kattegjeng.

Shit happens

2007-01-27T01:51:00.000+01:00

Rett og slett bare "Shit happens":

hvorfor være stor når man er lykkelig uvitende som liten?

2007-01-26T23:54:00.000+01:00

Jeg er inne i min siste tid som assistent på Sfo. Jeg tar derfor oppgaven med å hjelpe, oppdra og bistå disse små seksåringene mer alvorlig enn noen gang tidligere. Dette er mest sannsynlig min siste mulighet til å merke den oppvoksende generasjon for livet.
Arbeidsoppgavene jeg blir tildelt i løpet av dagen består stort sett i å knyte opp eller igjen dobbeltknuter, finne nabbiperler i en gitt farge, starte eller avslutte fingerhekling og ikke minst øse av min oppmerksomhet. I dag var det en dobbeltknute som skulle løsnes. En av den kraftige sorten. En stram stram knute på en veldig liten, tynn trådbit skulle tvinges opp. Guttungen hadde fullstendig gitt opp å finmotorisere fingrene sine ytterligere og kom til meg for hjelp. Jeg gjorde meg klar til å redde dagen, nok en gang. Dessverre innså jeg etter et par forsøk at denne knuten var 'beyond repair'. Den hadde rett og slett blitt for forknytt og jeg møtte skuffelsen i barneøynene da jeg snudde meg og gav den sørgelige beskjeden.
Men gutten ville ikke gi seg!

" Jammen, du må da få opp knuten..."
" Nei, dessverre. Jeg klarer det ikke. Den er for stram skjønner du."
" Jammen, du er jo voksen!"
" Det er ikke sånn at jeg klarer alt selv om jeg er voksen, vet du."

Gutten ser litt dumt på meg før han tar tråden ut av hendene mine og sier:
" Hva er egentlig vitsen med å bli voksen da?"

Det har jeg lurt mye på også...

Har du hørt på maken?

2007-01-22T03:03:00.000+01:00

Det er ikke rent få ganger en film eller tvserie blir ødelagt fordi hodet henger seg fast i en sang jeg vet jeg har hørt før. Det finnes få ting som er mer irriterende enn å nestenkommepå hvem som sang den sangen, eller hvilken artist som covrer hvilken sang. Heldigvis kan man raskt tilfredsstille sitt vitebehov når det gjelder filmmusikk. Dersom man ikke har ekstremt sære filmvaner får man tak i det meste av filmmusikk på dertil egnede nettsteder.

Tvseriemusikk derimot...
For en liten stund siden så jeg den nyeste episoden av Grey's Anatomy (jeg kjører USA-tid). Og, var ikke det Susanna and the Magical Orchestra jeg hørte? Du vet den litt obskure, men allikevel utrolig vakre versjonen de har av Joy Division's "Love Will Tear Us Apart". Det måtte da være den, men Susanna på Grey's Anatomy? Dette må bare sjekkes ut...

For å oppsummere. Det var Susanna and the Magical Orchestra. Takket være denne tjenesten har jeg endelig funnet veien til rask tvseriemusikalsk tilfredsstillelse.

Nærsynt, nonfigurativ tegner søkes

2007-01-17T23:56:00.000+01:00

Jeg søker herved en nonfigurativ tegner med mer enn - 6 i nærsynthet. Motivet jeg ønsker tegnet fra et nærsynt ståsted er gangen fra soverommet mitt til badet. Det er spesielt viktig at den som tegner kan skyggelegging og gråtoner. Jeg ønsker spesielt å fremheve den manglende kontrasten svarte, spisse støvletter gir mot svart gulv. Det er av stor viktighet at denne tegningen frembringer empati og forståelse hos de ikke-nærsynte i min omgangskrets.

Dersom du også klarer å tegne smerten som oppstår i det en kropp snubler i svarte, spisse støvletter og faller hardt inn i dør, er du ansatt på dagen!

Et pennemysterium

2007-01-15T22:57:00.000+01:00

Atter en av mine gode venner har trosset etableringsangsten og kjøpt seg leilighet. I motsetning til de andre av mine venner som har fulgt det samme tråkket, fikk min venninne mer enn hun hadde tenkt seg. Hun fikk nemlig ikke bare en leilighet til de fullstendig latterlige ekstremprisene som dominerer for tiden, hun fikk også en penn med livstidsgaranti!

En penn med livstidsgaranti? Blås i leiligheten liksom, hun har en penn med livstidsgaranti! Det syns jeg er ganske fantastisk. En penn som er garantert å leve like lenge som min venninne. Betyr det at den slutter å virke den dagen hun dør? Og hva skjer dersom min venninne blir eldre enn gjennomsnittslevealderen? Tar pennen høyde for det? Eller er det pennens levetid garantien går på? Da burde man jo i tillfellet informeres om hvor lenge en penn pleier å leve, slik at man kan kontrollere at pennen faktisk lever ut sin livstid. Og hvis dette er tilfellet, vil utenforstående rammefaktorer spille en rolle? Vil pennen fortsatt leve dersom den kun noen få dager gammel på tragisk vis snubler og faller ned i en oppvaskkum full av zalovann?

Fasit på jugememe

2007-01-10T18:57:00.000+01:00

Så var tiden kommet for å lette på sløret og avsløre løgnen:

1. Selvsagt løp jeg ned Carola. Ingenting kan stoppe meg når jeg prøver å rekke en trikk :) Bortsett fra Carolas livvakt....

2. Jeg ble nesten skutt av polsk flyplasspoliti fordi jeg hadde brukt mine siste zloty på en pistollighter. Den pep i metalldetektoren og jeg ble siktet på med maskingevær, men alt endte heldigvis med en god latter.

3. Ja, det var derfor jeg og pistollighteren var i Polen. Jeg bygde hus for hjemløse i samarbeid med Habitat for Humanity.

4. Dessverre, dette er løgnen. Jeg har vært mange steder med rattkjelken min, men Holmenkollen har jeg ennå til gode.

5. Sammen med noen studievenner laget jeg en kortfilm om en dame som bodde på et myntvaskeri. En av rollene passet så bra til Geir Børresen, så jeg spurte om han ville være med.

6. Jeg opererte begge føttene mine da jeg var 12. Hvis ikke hadde nok min hverdagssituasjon vært en annen i dag.

7. Dette er også sant, dessverre. Da jeg studerte drama fikk vi i oppgave å komme på skolen som vår egen totale motsetning. Selvsagt måtte jeg ikle meg rosa!

8. Sant dette også. Jeg tryna så det sang på konfirmasjonsleiren og kuttet opp haken min. Da verken diakonen eller presten ville frakte meg til legevakten for å sy ble jeg adrenalinsint. Det hjalp, og arret er nesten ikke synlig.

9. Jada, i et bryllup i Singapore serverte de manetsalat. Anbefales ikke!

10. Jeg definerer herved rå manet som noe annet enn rå fisk (sorry Elvis, men manet er tross alt nesledyr). Etter å ha spist halvrå kyllingburger, og pådratt meg salmonella, sverget jeg på å aldri spise rått dyr igjen.

Jugememe

2007-01-07T17:22:00.000+01:00

Jeg har blitt tagget av Lea og skal med dette juge så det renner av meg. Hurra! Her kommer ti påstander, hvorav en er bare tull og tøys:

1. Jeg løp på Carola utenfor en bokhandel i Oslo og ble tatt hånd om av hennes livvakt.

2. Jeg ble nesten skutt av polsk flyplasspoliti på grunn av en pistollighter.

3. Jeg har bygd hus for hjemløse.

4. Jeg har kjørt rattkjelke ned unnarennet i Holmenkollbakken.

5. Jeg har laget en film hvor Geir Børresen spiller en av rollene.

6. En operasjon reddet meg sannsynligvis fra et liv i rullestol.

7. Jeg gikk en hel skoledag kledd i rosa fra topp til tå.

8. Jeg har bannet både en prest og en diakon opp i trynet.

9. Jeg har spist rå manet…

10. …men aldri spist sushi

Siden jeg er en meget annerkjent Skravlekaspar og ikke klarer å holde hemmeligheter for mine venner, ber jeg om at de som kjenner meg ikke avslører min usannhet.

En sølvtøyfilosofisk betraktning

2007-01-07T15:53:00.001+01:00

Jeg har av ukjent grunn, sannsynligvis fordi mamma ønsket meg det, mottatt sølvtøy fra slektninger i flere år. Det har aldri blitt brukt, men ligger trygt i et skap i påvente av mer etablerte tider. Eller trangere kår. Alt ettersom hva kommer først.

Juleforberedelsene hjemme hos mine foreldre pleier alltid å inneholde den tradisjonelle sølvpussingen. I år ble den akkompagnert av en tvil vedrørende min egen sølvtøysituasjon. Hva skulle jeg egentlig gjøre med dette sølvet som hopet seg opp i hyller som var mer vant med å lagre bik bok-bukser på 90-tallet? Ville jeg noen gang få et hjem hvor sølvtøy ble en naturlig del av en borddekning? Er jeg en person som dekker bord? Burde jeg ikke i tilfellet skaffe meg tallerkener før jeg skaffer meg sølvtøy?

Når man pusser sølv får man god tid til å tenke over livets store mysterier. Spesielt når man pusser 12 gafler, 12 kniver, 12 teskjeer, 12 spiseskjeer, 12 dessertskjeer, 2 kakegafler, diverse salatbestikk, serveringsbestikk, udefinert bestikk, ostehøvler og en farligutseende gaffelsak. Nei, jeg vil vel egentlig ikke ha sølvtøy. Jeg vil ha rustfritt ståltøy! For fremtiden er in og sølvtøy er ut.

Rett etter at den erkjennelsen kom begynte jeg å tenke på konsekvensene av denne endringen i motebildet. Før i tiden var det vanlig at vi investerte i lettomsettelige verdier; altså edle metaller eller kostbare smykkesteiner. Det var jo en slags betryggelse i det. Dersom krakket kom, og det gjør det alltid, og inflasjonen erstattet lommebøker med trillebårer, var det alltid edle metaller som reddet dagen. Man byttet en sølvgaffel mot en salamipølse. En forsølvet hårbørste mot en ostebit. Gulltennene til bestefar mot nye sko til minstemann. Hadde man et gammelt smaragdsmykke fra tante Agatha og det beviselig ble gitt til dronning Victoria på hennes fødselsdag, kunne man få husvær for hele familien. Men hva med denne moderne tidsalderen vi nå befinner oss i? Hva med sånne som meg som ønsker å bytte sølv mot stål? Hva skjer med oss når krakket kommer?

Da sitter vi der med stålet vårt, som kanskje kan gi noen innbringende kroner hvis vi selger det til våpenfabrikkene. Prada- og Gucciveskene kan muligens sys om til brukbare barnetøfler, dersom man har nok avispapir til å fylle dem. Den lille, lekre, svarte designerkjolen blir til lommetørklær for alle de bitre tårene. Designersmykkene smeltes om og de få dråpene gull de gir brukes på dagens middag, en gammel kneip fra bakeriet nedi gata. Borte er alle de gamle med sitt sølvtøy, sine gullklokker og gulltenner. Igjen sitter vi, dessertgenerasjonen, med våre dyre duppeditter uten reell verdi…

To sjokolader eller ikke to sjokolader?

2007-01-05T21:54:00.000+01:00

Så var den her nok en gang. Denne koselige og spesielt etterlengtede fredagen. Dagen alle på jobben gleder seg til, dagen som markerer starten på avisenes bilagsoverdose, dagen for fredagspils, gullrekka, dvd-leie, sofakos, godbok, ekte pizza og litt for sen leggetid. For ikke å glemme; dagen for sjokolade.

Vanligvis ville ikke dette vært et dilemma. Når butikkene har funnet ut at vi gjerne plukker med en ekstra sjokolade hvis de plasserer dem ved kassen, skal ikke jeg være kjerringa mot strømmen og absolutt motbevise teorien. Allikevel er det liksom noe annerledes med fredagen i dag. Det er den første fredagen etter nyttår. Det er den aller aller første fredagen i 2007. Og jeg kan så vidt erindre vage uttalelser om mer trening og mindre sjokolade i dette året som blir.

Så til det store spørsmålet om man skal følge denne lille stemmen som roper ”sjokolaaaaaaaaade”? Eller skal man ”sjokolade sjokolade sjokolade” følge den stemmen som ”sjooooookolaaaaaaade” sier stram og fin ”SJOKOLADE” kropp til bikinisjokoladesesongen?

En etterlengtet gave

2007-01-04T18:16:00.000+01:00

På ønskelisten min for julen i 1990 stod den oppført for aller første gang. Jeg hadde med misunnelse sett min liksomlillebror leke med sin helt siden han fikk den i bursdagsgave sommeren det året. Dette var på den tiden hvor de fleste barn ennå var skånet for stressede foreldres kompensasjonsgaver. Jeg var med andre ord ikke bortskjemt på leker. Til jul fikk jeg et pandakosedyr og var fornøyd med det.

Allikevel hadde ikke den berusende forelskelsesfølelsen gitt seg helt og til bursdagen min, 30. juni, forsøkte jeg igjen. Også denne gangen uten napp. Slik fortsatte det hver bursdag og hver julaften fram til jeg ble tenåring og for kul og tøff til å bry med om småungeleker.

I år lå det en kjempestor pakke under juletreet. Den hadde ingen navnelapp, men i følge pappa var det nissen selv som hadde levert den. 16 år hadde det tatt ham og smånissene på Nordpolen å finne pakkens rettmessige eier – meg. Etter 16 år kunne jeg endelig rive av papiret og pakke ut den gaven jeg hadde ønsket meg så inderlig. I en alder av tjuefem kunne jeg endelig suse rundt i stua med min nye, strøkne radiostyrte bil! :D

Er den ikke fin?

Tilbakekomsten

2007-01-02T15:28:00.000+01:00

Så var jeg tilbake etter et lengre bloggavbrekk. Jeg tror jeg har hatt godt av ferien. Jeg har spist, sovet, lest, tenkt, koset pus, satt til livs kilovis med sjokolade, drukket kaffe med venner og familie, arrangert julelunsj og ønsket alle et riktig godt nytt år!

Mest av alt har jeg likevel vært besluttsom. De som kjenner meg vet at jeg er ekstremt ubesluttsom når det gjelder alle slags valg. Det kan være sokkefarge, t-skjortetrykk, middagsmat, nyttårsfest, være med venn nr. 1 eller venn nr. 2, reise bort eller være hjemme osv, osv. I julen derimot har jeg vært ekstrembesluttsom. Jeg har sagt opp jobben min.

Fra 1. februar er jeg ikke lenger sfo-assistent med ansvar for 30 seksåringers ve og vel. Fra 1. februar er jeg, i verste tilfelle, arbeidsledig og blakk. Ikke at det spiller noen rolle, jeg klarte faktisk å ta et valg. Jeg var besluttsom – og det er det jeg skal fortsette med i 2007!

Denne besluttsomheten vil også ha effekt på bloggaktiviteten framover. Jeg har nemlig besluttet at Britt lever best på utsiden, blant de andre menneskene. Derfor skal 2007, etter et halvt års avbrekk, endelig tilbakeføres i de sosiale årenes rekker. Jeg har savnet de av vennene mine jeg ikke har hatt tid til å se, og jeg håper de har savnet meg også. Derfor lar jeg bloggkontinuiteten skure og gå, mens jeg er ”der ute” og opplever rare, fine og sosiale ting.

Ellers vil jeg oppsummere de siste ukene av 2006 på denne måten:

( Soundtrack: Nelly - Hot In Herre)

Takk for i år!

2006-12-13T16:32:00.000+01:00

Jeg hadde trodd det skulle snø tett i desember i år. Det var jo så mye rognebær i høst. Dessuten fløt måkene på vannet i sommer og det er i hvert fall et sikkert tegn. Jeg inngikk rattkjelkekvestepakt, og trodde slaget skulle kjempes med snøballer og snødøping.

Mine fremtidsvisjoner stemte ikke helt. Det eneste som er tett i desember, og som for så vidt har vært det siden september, er nesa mi. Og slaget som kjempes er kampen mot tilsynelatende kronisk luftveisinfeksjon. I dag tapte jeg det slaget på walk over. Jeg er sykmeldt ut året, og med meg bloggen min også.

Derfor ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Så ses vi i 2007!

Her skulle jeg egentlig hatt en pausefisk, men i mangel av fisk legger jeg ut pausepusen min. Med ønske om en snørik jul...

frisørens anbefaling

2006-12-10T00:44:00.000+01:00

Jeg har kjøpt ny sjampo. En sjampo for ekstremsensitiv hodebunn. I følge frisøren var denne urtesjampoen det beste, hotteste og mest fantastiske man kunne få tak i akkurat nå! Jeg er ikke så veldig opptatt av hot, bra og fantastisk når det gjelder valg av sjampo, men én ting overbeviste meg:

Frisørmann (meget sjamposalginnstilt): Denne sjampoen er faktisk så mild at det ikke svir når du får den i øynene.

Jeg (fatter endelig litt interesse): Tuller du? Kan man liksom smøre sjampo inn i øynene uten at det svir?

Frisørmann (som er overlykkelig fordi han har fanget min interesse): Ja, jeg tror faktisk jeg vil påstå at denne sjampoen er så mild at du kan gni den inn i øynene uten at det vil svi noe særlig.

Jeg (så gira på denne kule ekstraeffekten at jeg ikke hører frisørmannens forsiktige forbehold): Jeg kjøper’n jeg!

Nå har jeg sjampohovne kløøyne, og håper jeg er evig kurert fra å falle for billige salgstriks i fremtiden...

oppskrift på snørik jul

2006-12-09T20:06:00.000+01:00

Jeg har hatt en liten markedsundersøkelse med meg selv, og vi (det er viktig med flertall) har kommet fram til at jul uten snø er kjipt. Vi kan trekke for gardiner, ha på julesanger på full guffe for å overdøve regnlydene og spraye juksesnø over hele hagen, men det blir fortsatt ikke det samme.
Derfor vil jeg starte et opprop til støtte for snørike vintre. Det kan da ikke være så vanskelig å få dratt ned gjennomsnittstempraturen til normalnivå bare for en ukes tid? Hvis alle åpner kjøleskap, fryser og vinduer, slipper ut kulda og kaster isbiter på bakken? Hvis vi setter på airconditionanlegg, åpner hele kjølelagre og flytter innendørsskøytebaner utendørs?
Så kan vi alle sitte foran peisen med gardinene trukket fra og se Donald feire jul med vennene sine i år igjen.

En kritisk post om post

2006-12-04T00:30:00.000+01:00

Jeg vil på forhånd advare leserne om at det i denne posten vil bli uttrykt sterk kritikk av Posten.

Den siste tidens frenetiske julehandel har avslørt netthandelens virkelige potensiale for den gjengse nordmann. For det første slipper man mennesker. For det andre slipper man disse menneskenes slitsomme barn. Man slipper køståing, køkrangling og køsniking. Ingen sure ekspeditører, ingen slapstryning på glatte butikkgulv og ingen håndgemeng med vektere fordi man til slutt klikker fullstendig av kombinasjonen ull fra innerst til ytterst og abnormal høy butikkinnetemperatur.

Nå høres det ut som om jeg maler et perfekt bilde av netthandelen. Det gjør jeg også. Man kan sammenligne priser i timevis uten å bli bedt om å kjøpe noe. Noen steder kan man til og med bla uforstyrret i bøkene. Rabatter, gode leveringsbetingelser og billige utenlandske produkter er jo heller ingen ulempe. Allikevel er det et skår i gleden over å juleshoppe i hjemmets lune favn; Posten Norge AS.

For det første har Posten en meget begrenset åpningstid for de som bedriver tilnærmet lik normalarbeidsdag. For andre er Posten en av de store mottakerne av fritidsrelatert ærend i arbeidstiden. Siden dette ikke angår meg er det på helt andre områder jeg produserer sinne. I det siste har nemlig postkassen min blitt for liten til sjampo, linser og andre ting jeg bestiller på nettet. Da får jeg en lapp i stedet og beskjed om å hente det på mitt nærmeste postkontor. Ja, hadde det bare vært så lett. Posten har jo selvsagt ikke gjort mitt nærmeste postkontor til mitt postkontor. Når jeg prøver å fortelle dette til Posten og vil bytte postkontor ber de meg heller investere i ny postkasse. Når denne er sveiset fast til naboenes blir det en heller dyr affære.

I ren desperasjon etter å slippe turen ned til postkontorbakevja i regn og altfor mye vind vurderer jeg å betale 50 spenn for å få pakken levert til mitt stearinlysvarme hjem. Flott initiativ for å lette hverdagen for gamle, handikappede og late. Selvsagt gjelder dette bare hjemsending av pakker og absolutt ikke brevsendinger som er for store for postkassen.

Så ender jeg opp med å spørre meg selv. Burde ikke Posten følge litt mer med i tiden og burde ikke vi forvente mer effektivitet?

2006-12-02T02:14:00.000+01:00

Røverdatter har flyttet til nytt hus og innreder for tiden med gavelapper i selvlagd stil. Jeg plagierer så godt jeg kan og introduserer herved BrittCorps julegavelapper:

1. Ta ett stykk printerpapir og tusj det rødt med sprittusj. Luft jevnlig for å unngå svimmelhet og hallusinasjoner. Deretter legger du det ferdigtusjede arket i press så ikke fuktigheten får det til å bøye seg. (Eventuelt kan du kjøpe rød kartong).

2. Finn fram en papirkutter. Ethvert hjem med respekt for seg selv har en papirkutter. Har du ikke et selvrespekterende hjem kan du alltids linjalstreke og klippe.

3. Finn fram en hullemaskin og lag et hull i selvvalgt hjørne. Jeg foretrekker venstre hjørne.

4. Til slutt tegner du rare mennesker du har sett på gaten, eller eventuelt hallusinasjonene fra tusjsniffingen, i strekmenneskeform.

46-bussen i repetisjon

2006-11-29T20:33:00.000+01:00

Takket være en uheldig kombinasjon av for tidlig tbaneavgang og for treg vekkerklokke har 46-bussen vært jobbredningen de siste dagene. Jeg har jo egentlig sverget på å aldri ta den bussen igjen, men jeg ofrer meg for barna og biter i det sure eplet.
Alt var tilsynelatende normalt da jeg kastet meg på bussen i dag. Den var fire minutter for sent ute. Fikk bare røde lys i alle lyskryss. Alle som kom på var gamle, skrøpelige og ville sitte bakerst. Bussjåføren var snill og ventet til alle skrøpelige hadde satt seg før han kjørte videre. Jeg hadde dårlig tid og stadig stigende irritasjonsnivå.
For sånn ca. 3 måneder, 7 dager og 3 timer siden tok jeg min siste røyk. Jeg gikk fra 15 om dagen til 0 bare sånn plutselig. Etter det har jeg bare fått bedre og bedre luktesans. På et tidspunkt kunne jeg lukte en røyker på 50 meters avstand, og ba tynt om at luktesansen skulle stabilisere seg.
Tilbake på 46-bussen har en tilsynelatende sympatiskutseende kvinne i 80-årene ankommet mitt nabosete. Jeg luktet henne selvsagt før hun kom på bussen og etter hvert som hun nærmet seg slo mine antakelser til. Damen hadde dynket seg i 90-tallets store parfymehit, Poison. Et passende navn i og for seg, for kombinert med gammeldameneser blir parfymemengden dødelig.
Så, i det jeg nådde ”tråkka”, denne holdeplassen som passer så godt til navnet sitt der den ligger på toppen av en bratt, trang og svingete vei, og jeg merker at kvalmen tar overhånd blir jeg på mirakuløst plutselig tett i nesen. Jeg mistet all luktesans. De nylig tilbakegrodde flimmerhårene har fått nok. Med ny og uforminsket energi mobiliserer de nesens forsvarsmekanismer. Tyggegummien min mistet smaken, damen ved siden av mistet lukten og jeg rakk akkurat jobben i tide.

Fra Den norske lægeforenings arkiv:

2006-11-28T00:04:00.000+01:00

Jeg har kommet over noen sitater fra Den norske lægeforenings arkiver. Disse er bare for gode til å holde for seg selv. Etter all den erfaringen jeg har fått med inhabile leger tviler jeg heller ikke på autensiteten.

" Pasienten er en 65 år gammel kvinne som ramlet på gaten. Tilfellet ble komplisert av at en lastebil deretter kjørte over henne."

"Etter at pasienten sluttet å røyke har hans lukt kommet tilbake."

" Pasienten har hodepine i hodet."

" Pasienten var gravid i 19. måned."

"...blør i blant fra venstre nese."

" Venstre kne svulmet opp og søkte lege."

" Jeg titter på pasienten i mikroskop, men blir ikke noe klokere av det."

" Lymfekjertelen sendes samme dag som pasienten med taxi til Oslo."

" Føler seg bedre om han holder hodet bak nakken."

" Kommer nå inn grunnet smerter i gipsen."

" Frakturene ligger med hverandre."

" Far og mor døde når hun var 12 år. De har ingen kontakt med henne".

Jeg tror jeg benytter sjansen til å vise denne igjen jeg. For å understreke poenget mitt.

Fra filmsettet

2006-11-24T02:58:00.000+01:00

Et lys i mørketiden

2006-11-23T23:58:00.000+01:00

...det hadde jeg liksom planlagt at bloggen min skulle bli. Derfor gikk jeg med stor iver løs på den gigantiske oppgaven det faktisk er å pusse opp en blogg. Min blogg skulle bli en herlighet i duse og sommerlige farger. Den skulle få oss alle til å glemme regntunge skyer og lange mørke dager.

Sånn ble det ikke, for underveis kom jeg dessverre på at jeg ikke liker lyse og duse farger.

Jeg hadde også lagd meg et nytt slagord:
"BrittNett - lyst, sommerlig og lett".
Nå må vel det endres til:
"BrittNett - fortsatt mørkt og dyster har du sett".

Postpakkekos

2006-11-22T22:52:00.000+01:00

Etter to duplikatmeldinger fra posten har jeg endelig, med assistanse fra min søster, fått Bokpakken i hus. Selvsagt er man idiot som bestiller selve Bokpakken rett før jul, men kanskje ikke så dumt allikevel... For når man har stilt med de samme bøkene på ønskelister år etter år uten å få napp, er det vel like greit å handle selv?
Nå er det ihvertfall gjort. Man kan aldri få for mange bøker, bare for få bokhyller.
For de spesielt interesserte: Listen inkluderer:

- Louisa May Alcott : Little Women
- Salman Rushdie : Satanical Verses
- Wenche Blomberg : Galskapens Hus - internering og utskilling i Norge 1550-1850
- Herman Berthelsen : Skjeggete Damer og Siamesiske Tvillinger
- Harper Lee : To Kill a Mockingbird
- Arnfinn Pettersen : Vampyr! Blodsugene lik i litteratur og tradisjon.

Låser meg inne med pledd og kakao nå...

Katt angriper barn

2006-11-22T01:44:00.000+01:00

Selv om denne er litt småslem er den også så hysterisk morsom at jeg ikke kan la være å dele den. La oss håpe at katten i filmen er flinkere enn min pus til å leke uten klør...

Regn regn og atter regn

2006-11-21T16:47:00.000+01:00

Det regner ute, for fjerde dag på rad. Jeg er fortsatt sykmeldt og får ikke lov til å gå ut. Akkurat nå er ikke det noe savn, men to uker innesperret pga luftveissykdom kan fort resultere i at jeg blir innesperret pga mentalsykdom.
For å underholde hodet uten å anstrenge kroppen har jeg de seneste dagene gjort følgende:

- Sett igjennom utallige opptaksvideokassetter, for deretter å kaste ut alt uten affeksjonsverdi. Jeg fant blant annet juletrefesten min fra 3.klasse og ble brutalt minnet på hvor lite kledelige mine rosa gigantbriller var.

- Alfabetisert, katalogisert og støvtørret bok-og-cdhyller. Deretter lagt inn alle nyinnkjøpte cd'er på datamaskinen. Den datamaskinen som har nok 'omph' til å konkurrere med naboens Madonna-mani.

- Laget tellekantsystem i klesskapet mitt og donert bort tøy jeg ikke visste jeg hadde, og aldri bruker. Dessuten klarte jeg etter noen timers vingling fram og tilbake å kaste de fabelaktige ullgenserne jeg krympet til dukkestørrelse i sommer en gang. Håpet om å klare å finne en forstørrelsesmaskin har svunnet hen.

- Sist, men ikke minst har jeg tilbragt mye tid i forskjellige sittestillinger med en kosepus på fanget og nesa i en bok. Når jeg tenker meg om ble det en del trøstesjokolade også...

dysleksi og blogging

2006-11-20T15:25:00.000+01:00

I går hadde jeg en telefonsamtale med ei venninne, Anne. Det var en stund siden sist vi snakket og vi var innom et bredt spekter av temaer, også blogger. Hun har aldri skrevet blogg selv, men er en ivrig leser av de mest politiske stemmene. I går hadde hun da altså lest et innlegg som gjorde henne mildt sagt forbanna. Vi diskuterte det litt fram og tilbake. Hun argumenterte sterkt for en side av saken, så jeg lurte på hva slags kommentar hun hadde lagt igjen. Den måtte da virkelig ha vakt oppsikt på den bloggen...
Det var da det gikk opp for meg i hvilken grad man hemmes av å være dyslektiker. Anne leser hauger av blogger hver dag og biter i seg kommentarene fordi hun ikke klarer å bli tatt seriøst hvis hun legger igjen en kommentar full av skrivefeil og med litt ukonvensjonell setningsoppbygging. Det fikk meg til å tenke på min egen adferd dersom jeg leser en blogg full av skrivefeil. Den mister, i mine øyne, en grad av seriøsitet. Jeg har også sett hvordan andre kommenterer blogger med skrivefeil, og skjønner godt at Anne velger å holde seg i skyggen. Som hun sa selv: "Jeg kunne sikkert valgt å skrive blogg under fanen 'En dyslektiker beretter', men jeg er ikke så veldig interessert i å fokusere på den siden av meg selv."
Jeg skal prøve å la være å fokusere for mye på det jeg også.

Neseskylling og...tantrisk sex?

2006-11-18T15:11:00.000+01:00

Det siste nye innen yogafamilien er neseskylling. For de uinnvidde er neseskylling rett og slett gjennomskylling av nesen ved hjelp av et gigantisk nesehorn (som faktisk ligner litt på sitt navnedyr). I følge sikre kilder, baksiden av nesehornesken, skal nesehorn være den rette kilde til et bedre og mer lettpustelig liv. Neseskylling skal bidra til å rense hodet og sinnet. Det skal gi en klarere hjerne og et mer harmonisk sinn. Jeg tviler ikke, men selv benytter jeg det mer på grunn av den påståtte helbredende effekten på slitne bihuler.
På den samme siden av esken som neseskyllingens berikende effekter beskrives, er det også inkludert et avsnitt om gledene ved tantrisk sex. Jeg tviler ikke på at det gir uante gleder, men i kombinasjon med neseskylling tviler jeg på at det vil glede noen. For å gi en kort beskrivelse av neseskyllingens gleder: Man fyller et hornlignende redskap med ca en halv liter vann. Deretter heller man dette vannet inn i det ene neseboret slik at vannet renner ut igjen av det andre. Hvordan dette skal kombineres med tantrisk sex vil jeg egentlig ikke tenke på en gang. Jeg bare måtte stille spørsmål ved den økende sexfikseringen som foregår på apotekemballasje.

Alderstest

2006-11-17T15:24:00.000+01:00

Ja, jeg lider av voksenangst. Det gjør hele det moderne samfunnet for tiden. Jeg kan nå gi deg denne eksklusive sjansen til å måle hvor gammel du er. Ta testen og finn ut om du er for ung, gammel eller akkurat passe:

Jobb (1p)
Visittkort (1p)
Deltatt på konferanse med overnatting (1p)
Bor hjemme hos foreldrene (-2p)
Samboer (1p)
Forlovet (1p)
Gift (2p)
Skilt (3p)
Eier eget hus (2p)
Har en bil (1p, kombi + 1p)
Hund (1p)
Lån (1p)
Delt økonomi (1p)
Pensjonssparing (1p)
Gjør storhandel (1p)
Bruker kundekort (1p)
Handler bevisst på rabatt-tilbud eller benytter rabattkuponger (2p)
Har hushjelp/vaskehjelp/praktikant/eller lignende (1p)
Har oppvaskmaskin (1p)
Dobbeltseng (2p)
Har juletre i jula (2p)
Grå hår (1p)
Cellulitter (1p)
Abonnerer på morgenavis (1p)
Løse sudoku (1p)
Velge å ikke ta telefonen (2p)
Pusse vinduer (1p)
Plukke sopp (2p)
bruker msn (-1p)
Parmiddag (1p)
Vinsmaking (1p)
Dansekurs (1p)
Feste til gamle 70-talshits. (1p)
Drikke Konjakk alt. calvados til kaffen (1p)
Gå til sengs før 23.00 hver kveld på ukedagene (1p)
Foretrekke sofaen hjemme framfor utekveld med venner(1p)
Spille bingo (1p)
Syns Idol-Aleksander/ Idol-Vivian er dritdigg (-1p)
Ha hofteproblem (1p)
Ha bilradioen innstilt på P1 (2p)
Bli overrasket over ”ungdommen nå til dags” (2p)

0-15 p - IKKE gammel
16-25 p – Godt på vei…
Over 25 p – Nå er du der!

Når du har tatt testen, legg gjerne igjen poengsummen i kommentarfeltet…

Denne testen er nettnappet fra Monika

Det lille flexikortet som ikke fikk besøke stemplingsmaskinen

2006-11-08T21:56:00.000+01:00

Det var en vakker, solfylt dag og bussen var full av glade lykkelige mennesker på vei til jobb. Flexikortet hoppet lykkelig opp av lommen og fant raskt veien mot stemplingsmaskinen. Den var gul og skinnende og lyste innbydende mot det lille flexikortet. Flexikortet hadde gledet seg til dette besøket helt siden solen stod opp. Det hadde maset og maset for å få gå hjemmefra, og klokken hadde virkelig ikke beveget seg fort nok denne dagen. Nå hadde tiden endelig kommet og det lille flexikortet tok et kraftig innpust før det skjøv seg inn i stemplingsmaskinsprekken. Stillhet. Flexikortet skjøv litt hardere. Stillhet. Noen presset litt i køen der bak og flexikortet hoppet ut av stemplingsmaskinen og prøvde på nytt. Om igjen og om igjen til det lille flexikortet ble helt svimmelt, men intet stempel.
Så plutselig ble det revet vekk fra maskinen av en grov og hårete hånd. "Funker ikke", hørte det lille flexikortet før den plutselig kjente en uutholdig smerte da den ble truffet av noe stort, blankt og hardt. "Tsjukk!" Det lille flexikortet gråt sårt, av forlegenhet og skuffelse. Det hadde blitt manuellstemplet. Det lille flexikortet krøllet seg sammen til en ball helt nederst i lommen og sverget på å aldri komme ut igjen. Uansett hvor mange billettkontroller det måtte støte på den dagen.

Modernisering av kirken

2006-10-25T21:46:00.000+02:00

Den 14. oktober var jeg i min kusines bryllup. Alt var selvsagt perfekt; Hun giftet seg med drømmemannen. Hun var strålende vakker. Hele familien var samlet. Hun ble ført opp midtgangen av sin far og stefar og alle ble rørt til tårer. Det var allikevel en merkelig ting ved det hele, nemlig moderniseringen.
Kirken har i lang tid slitt med frafall blant de unge. Man trenger ikke gå lenger enn til nærmeste misjonshus rundt kirkekaffetider. Det ser vel mer ut som aldershjemmet har samling enn en kirkekaffe. Når presten er den yngste i forsamlingen og menigheten står i fare for å dø ut de neste 5 årene, bør man jo absolutt vurdere modernisering. Hvordan moderniserer så kirken?
En av metodene de har valgt å benytte seg av er en oppfrisking av vielsesritualet. Nå er det ikke lenger; "jeg erklærer dere herved for rette ektefolk" (fritt gjengitt etter hukommelsen). Det var heller ingen "you may kiss the bride" eller "you may kiss the groom", for den saks skyld. Det var rett og slett et litt rart tomrom. Hvorfor fjerner de plutselig den mest essensielle delen av en vielse? Det virker i hvert fall dumt når de fortsatt har med (også fritt etter husken) " Det Gud har ført sammen skal intet menneske skille". Skulle de først rydde opp i gammelmodighetene og tørke støv under velsignelsen burde de jo huske at skillsmissestatistikken er relativt høy, og stadig stigende.
La oss modernisere skikkelig når vi først er i gang:
"Det Gud har ført sammen, kan kun en lang byråkratisk prosess skille. Jeg erklærer dere herved for skikkelig gift. La oss alle kysse!"

Antielektrisk

2006-10-24T01:57:00.000+02:00

Jeg utstøter elektrisk negativitet for tiden. Alt jeg tar i av elektriske apparater blir ødelagt. Jeg forsøker å røre datamaskinen minst mulig når jeg skriver denne bloggen. Med tanke på at jeg siden søndag kveld har vræka (indre bondelandsk for ødelagt) en datamaskin, en nyreparert skritteller, en lampe, en vannkoker, en vekkerklokke (den "falt" i bakken) og en mobil. Jeg håper jeg kan bli kurert før jeg begynner å tukle med filmutstyr i 100.000 kroners klassen... Er det noen som har en kur? En eliksir jeg kan drikke, et slags urteavkok, varme omslag, antielektriske hansker eller lignende? Finnes det en støttegruppe som sponser hytteturer til elektrisitetsfrie områder? Kan jeg bli medlem i en klubb og finnes det jakkemerker og laminerte medlemskort? Det haster!

Nabbiperler

2006-10-24T00:28:00.000+02:00

Jeg tror kanskje jeg har verdens beste jobb akkurat nå. Forrige uke glemte jeg å gå fra jobb fordi jeg var opptatt med å lage et skikkelig kult legoromskip. På fredag var jeg med på å lage en hekleorm som gikk fire ganger rundt alle barna på sfo. I dag har jeg lagd nabbiperlefigurer i flere timer, og til og med lært hvordan jeg smelter dem. Det lærte jeg jo aldri som barn, men nå har jeg blitt en 100 % selvstendig figurlager. I morgen drar jeg i lekebutikken og bruker en dagslønn på nabbiperler, og sikrer årets julepresanger i samme slengen! :)

Ting jeg forstod for sent - dessverre!

2006-10-22T23:09:00.000+02:00

Vilde og Øystein ba meg oppsummere en del ting jeg forstod for sent. Jeg gjør det tematisk:

Jeg forstod for sent at datamaskiner suger støv.

Jeg forstod for sent at datamaskinen min var hybelkaninhule.

Jeg forstod for sent at hybelkaninene hadde skrudd av vifta fordi de ble forkjølet av trekken.

Jeg forstod for sent at denne forkjølelsen kunne spre seg til datamaskinens harddisk.

Jeg forstod for sent at en back-up må tas regelmessig.

Jeg forstår nå at det opprinnelige svaret jeg hadde begynt å forfatte er tapt for alltid i en nystøvsugd, harddiskkræsjet datamaskin...

en oppsummering

2006-10-19T02:13:00.000+02:00

Den siste tidens uregelmessige bloggføring har vært en direkte årsak av følgende:

- snørrungene på jobben har smittet meg og jeg har fått en slitsom bihulebetennelse som gir meg skallebank hver gang jeg går i oppoverbakke med handleposer. Det skjer ganske ofte siden bunnpris ligger en bakke ned. Heldigvis har jeg fått penicillin slik at jeg slipper å be Bunnpris flytte en bakke opp.

- Rådvillheten som tok meg da skrittelleren min bakkeknuste på vei inn i en taxi som hadde 15 minutter på seg til å få meg og min søster til Oslo S. Jeg var stresset, overpakket og bihulebetent. Skrittelleren hadde havnet i en allerede overfylt jakkelomme og i et anfall av klaustrofobi tatt selvmord. (der har du forklaringen på fraværet av brittskritt, cake)

- Bryllupet jeg var på vei til da skrittelleren min begikk personlig tragedie. Bare følgende av en hel kveld med kjole, høye hæler, romantiske taler og rørte tårer burde kvalifisert for blå resept, men bryllupet var fantastisk. Jeg kom hjem på morgenkvisten, uten stemme og følelse i tærne.

- Filmarrangereknuten jeg skal knyte opp. Syv produksjonsmedarbeidere, en hovedrolleinnehaver, et dusin statister, et kor, kanskje et korps og hva med en sirkustrupp? Alt dette og mye mer i en nedlagt skole uten vann og varme tre hele helger til ende. Filminnspilling er så glamorøst atte.

- Teaterkurs på Sfo var det siste jeg gjennomførte. I dag faktisk. Jeg hadde akkurat fått tilbake stemmen min til og med. Bra var det, for et teaterkurs med 6-åringer krever høy stemmeprakt og mye tålmodighet. Jeg klarte det allikevel og fikk de til å løpe som sjiraffer. Shakespeare kan vel alltids vente en uke til.

Nå lar jeg denne uken ebbe ut i et spa-opphold på fjellet. Jeg kommer til å veksle mellom badstua og svømmebassenget hele helga og vil derfor ikke være tilgjengelig på noen som helst måte. Deilig!

Skrekkfilmnoia

2006-10-17T23:11:00.000+02:00

I går vurderte jeg å se en skrekkfilm. De fleste i min nære omgangskrets nekter meg å se skrekkfilmer.
Hvorfor?
Fordi: For en stund siden ringte jeg min kjære gode venninne ”Karen”, anonymisert av privatsfæriske årsaker, for å be om et filmtips. Jeg skulle være alene hjemme en helg og trengte noe annet enn Dan Børge Akerø på tv-skjermen. Jeg får noia av langeksponering av ekstremkrøller. Min snille fantastiske venninne anbefaler ”The Ring”. Den er kjempetøff! Sitat ”venninne”, jeg mener ”Karen”.
Jeg smetter ut i videosjappa, låner The Ring og benker meg foran tv-en med popkorn, smågodt og cola (dette var før jeg ble helsefreak). En stund ute i filmen begynner jeg å ane at dette muligens er en uegnet Brittflick.
Det er flere tegn på det:

1. Det skjer skumle ting på tv-en til de i filmen. Ikke særlig lurt når man sitter foran en tv selv.
2. Det vandrer udrepelige ting rundt i filmen. Jeg har et problem med udrepelige ting… de kan ikke drepes med den skarpe kniven jeg sannsynligvis har hentet på kjøkkenet for å beskytte meg selv.
3. Den udødelige tingen har gigantstore døde øyne. Jeg har en sterk gigantøynefobi og kan ikke engang se noe av Ivo Caprino.

Det hele ender som det ofte gjør, i ei seng bak en annens dør. Jeg tror jeg ringte nesten hele vennelisten min før jeg fant et trygt krypinn for natten. I ettertid ser jeg at det kanskje var en smule farligere å vandre gatelangs alene i Oslo om natten.

Jeg endte i hvert fall ikke opp med en skrekkfilm i går. Heldigvis tok jeg til fornuften. Om halvannen uke inntar jeg og et filmcrew på 7 en nedlagt skole i Indre Bondeland. Uten varme og strøm, øde og forlatt med tomme pulter og gjenglemte bøker. Med en så perfekt skrekkfilmsetting trenger ikke fantasien ytterligere inspirasjon…

skrittfetisj

2006-10-12T22:22:00.000+02:00

Skrittellere har blitt den nye landeplagen. De har fått helseministre til å innføre heisforbud og skrittellende småbarnsforeldre til å stresse enda mer for å klare å hente ungene på Sfo i tide. Uansett hvor jeg snur meg ser jeg mennesker med små tellere i beltet. Noen sjekker kalorier, andre sjekker kilometerstatus.
Nå har også jeg gått til anskaffelse av skritteller. Ikke for å måle antall kalorier eller kilometer. Ikke for å prøve å gå 10,000 skritt hver dag. Jeg har større planer enn som så. I dag konverterer jeg nemlig fra det metriske systemet. Nå skal alt telles i skritt. Jeg er derfor ikke lenger 171 cm. høy, men 2,85 brittskritt. Leiligheten min er ca 20 bs lang og 12 bs bred. Stamcafeen ligger omtrentlige 500 bs unna leiligheten og en gjennomsnittlig kveldstur bør ende på mer enn 3500 bs. For å understreke denne konverteringen plasserer jeg inne et bilde av føttene mine.

Musical Bonanza

2006-10-12T16:15:00.000+02:00

Jeg har akkurat lastet ned en genial musikkliste: ”The Rolling Stone Magazines 500 Greatest Songs Of All Time”. Selvsagt er denne listen ekstremt amerikanifisert, det er ikke derfor den er genial. Den er genial fordi jeg elsker musikkstatistikk. Her kan jeg for eksempel telle hvilken artist som er representert flest ganger. Ingen overraskelse i seg selv: The Beatles, med hele 23 sanger. På andreplass finner vi selvsagt: The Rolling Stones. Meget overraskende og ikke minst utrolig originalt. På tredjeplass har vi Bob Dylan med 12 sanger, tett fulgt av Elvis på fjerde med 11 sanger. Av andre statistiske godsaker kan vi nevne topp 10 listen:

1. Like a Rolling Stone, Bob Dylan
2. Satisfaction, The Rolling Stones
3. Imagine, John Lennon
4. What's Going On, Marvin Gaye
5. Respect, Aretha Franklin
6. Good Vibrations, The Beach Boys
7. Johnny B. Goode, Chuck Berry
8. Hey Jude, The Beatles
9. Smells Like Teen Spirit, Nirvana
10. What'd I Say, Ray Charles

Er det ikke litt suspekt at 1. og 2. plass er direkte reklame for musikkbladet? For ikke å snakke om fraværet av litt nyere musikk. Dette fraværet gjennomsyrer hele denne listen. Man kan spørre seg om det ikke blir laget god musikk lenger. Outkast og Eminem er representert, men hvor er alle idolfolka liksom?

Litt mer seriøst er det hvor dårlig representert noen av mine favorittartister er. Ramones har kun fått med 3 sanger. Depeche Mode må nøye seg med "Personal Jesus". Metallica får "Enter Sandman" inn på lista, mens Janis Joplin og The Doors kan vise til hele to sanger hver! Pixies får med sin "Monkey Gone to Heaven" og burde være fornøyd med at de faktisk har fått med en av sine beste sanger. I motsatt hjørne har vi The Smiths som har fått med to sanger, men to elendige sådan. "How Soon is Now" forbinder jeg bare med Charmed på TV3. Det sier vel sitt.

En annen ting som er morsomt med sånne lister er alle de nye artistene. Selvsagt visste jeg at Blondie egentlig har "One Way Or Another", men at Eric Claptons "Layla" egentlig tilhører Derek and the Dominos?

Til slutt må jeg applaudere det faktum at de har gitt U2, verdens mest overvurderte band, hele 6 plasser. Idioti. Allikevel henter listen seg flott inn ved å inkludere Foreigners "I Wanna Know What Love Is". Fineste klinelåta fra 6. klasse.

usjenert stahetskonkurranse

2006-10-10T16:28:00.000+02:00

Når man bor med polske bygningsarbeidere utenfor vinduet blir man et mer tolerant menneske da? Ikke nødvendigvis, men jeg kan rapportere at sjenansekurven har sunket betraktelig. Polakkene som pusser opp bakgårdsfasaden i min bygård jobber nå på febrilsk overtid. Febrilsk overtid er stadiet før dagsbøter og betyr at bygningen er under kontinuerlig oppussing fra 06.00 til 18.00.
I dag begynte de som vanlig klokken 06.00. Jeg har ingen som helst planer om å stå opp så tidlig. Det har blitt en slags stahetskonkurranse mellom meg og polakkene: Jeg sover, de gjør alt de kan for å vekke meg. I dag sprakk jeg. Om det var kombinasjonen av murborring i etasjen over og murpussing i bakgården som fikk meg til å stå opp, eller om det var stålbørsten som ble gnikket mot vinduet mitt, er ikke godt å si. Det kan også ha hatt noe med mine tynnslitte forkjølelsesnerver å gjøre. Jeg kom meg usedvanlig fort ut av sengen, bort til vinduet og rev opp rullgardinen så den spratt mot taket. Der stirrer jeg rett inn i stålbørsten til det jeg må anta er en litt forfjamset polakk. Jeg hadde ikke rukket å ta på meg brillene, så for meg så alt bare ut som en tåkeklump. Utseendet mitt derimot må ha vært ganske så talende, for etter et par ’Przepraszam’ trakk han seg rolig vekk fra vinduet mitt med stålbørsten på avvergende avstand. Deretter sov jeg i ro og fred helt til klokken 10.

en øyevipp til besvær

2006-10-09T01:35:00.000+02:00

Jeg har klart å skade meg selv igjen. Denne gangen har jeg også overgått meg selv i merkeligskader. Jeg har fått et kutt på øyet! Heldigvis klarte kuttet å milimeterholde seg unna irisen, eller hadde vi snakket litt mer alvorlig skade. Til tross for at skaden viste seg å ikke være spesielt alvorlig føler jeg allikevel at det er på sin plass med en advarsel. Mitt øyekutt ble nemlig påført meg av en øyevipp. Det er nå jeg må stille følgende spørsmål: Hvilken funksjon har egentlig disse øyevippene? Da jeg var fjorten var jeg overbevist om at øyevippenes eneste funksjon var mascaraholder. Etter å ha børstet betongstøv i Polen da jeg var 18 innså jeg at øyevipper faktisk fanger opp støv. Etter den tid har jeg ikke oppdaget stort flere funskjoner, før nå: øyekutter. Hvem har ikke fått en øyevipp på øyet en gang? Ikke bare en gang nei? Utallige ganger? Ubehagelig? Veldig ubehagelig! Umulig å fjerne? Ja visst! Det jeg lurer på er hva vi egentlig skal med øyevipper dersom de skader mer enn de forebygger. Er det ikke bedre med litt betongstøv på øyet enn et kutt? Er øyevipper nok en idiotisk kroppslig funksjon ala blindtarmen?

tåke

2006-10-06T15:29:00.000+02:00

Hvis jeg hadde blitt født før den moderne tid, hadde jeg ikke levd særlig lenge. Det er ingen dramatisk forklaring bak dette utsagnet. Jeg er faktisk ganske så normal, men hadde sannsynligvis falt utenfor et stup eller ned i en brønn dersom jeg ikke hadde fått briller når jeg var åtte.
Jeg hadde en normal barndom, men fra jeg var åtte ble det altså i stigende grad vanskeligere å se isplakaten utenfor butikken. Jeg lærte meg ganske raskt hvor mye favorittisen kostet utenat. Jeg opparbeidet meg også et ganske omstendelig unnskyldningsrepertoar. ”Jeg ser ikke tavlen fordi det store hodet til Richard er i veien.” ”Selvsagt vet jeg at det ikke er denne veien vi skal gå, jeg ville bare sjekke om du fulgte med.” Etter hvert begynte mine omgivelser å bli mer og mer tåkete. Jeg kunne ikke lenger se ansiktet til mamma ved kjøkkenbordet, eller om det kom en eller to biler når jeg skulle gå over veien. Allikevel var det den irriterende hodepinen som skulle avsløre tilstanden og jeg fikk etter hvert mine første briller. Knall rosa selvsagt.

I dag er dette 17 år siden. I dag bruker jeg hovedsakelig linser. Noen ganger glemmer jeg hvor sårbar jeg ville vært uten disse hjelpemidlene. Andre ganger får jeg en kraftig påminnelse. Våren 2004 stod jeg på scenen. Vi hadde premiere på ”Momo eller kampen om tiden” av Michael Ende. Salen var smekkfull av barneskoleelever. Jeg hadde tre forskjellige roller og var akkurat i ferd med å bli hypnotisert av Momo da begge linsene mine falt ut. Jeg klarte å komme meg av scenen på riktig sted og tid, men gleden var kortvarig. Selvsagt hadde jeg ikke med meg reservelinser eller briller, og selvsagt skulle jeg rett inn igjen for å dø en dramatisk død på scenen. Jeg fullførte hele stykket, relativt feil – og snublefritt. Jeg lærte også noe viktig. Alltid, uten unntak, ha med et par ekstra linser.
Hvorfor skrev jeg denne posten akkurat i dag? Fordi jeg akkurat har brukt en time på å lete etter brillene mine, som jeg la fra meg på et lurt sted etter å ha tørket vekk oppvaskmaskindugg. Hadde det vært en brønn på kjøkkenet mitt akkurat da, hadde jeg sannsynligvis falt ned i den.