beep-beep-beep

Bloggeren befinner seg for øyeblikket i et område uten dekning. Vennligst prøv igjen senere.

-------------

Morgenkråke

I dag våknet jeg før solen hadde vekket fuglene. Jeg pleier vanligvis ikke være våken så tidlig på en lørdag. Utenfor vinduet mitt stod svaret på denne tidligheten parkert:


Betongsaging og borring er en ganske så effektiv vekkerklokke når det foregår i etasjen over...

Britt anmelder statuer

Statuprakten i Oslo kommune kan til dels være et kjedelig skue. En byste her, en helfigurert skuespiller der. Innimellom dukker det derimot opp morsomme, vågale, naturtro og ikke minst lærerike statuer. Sånn som denne, som jeg kom over i den lille rare parken rett ved Josefinesgate på Majorstuen:

Statuen forestiller da en stor lys bjørn, jeg vil anta at det er en isbjørn, som står ved foten av en sokkel. Bjørnen ser tydelig mett og fornøyd ut da magen er utspilt og man kan skimte en tilfredshet i øynene. (Meget godt skulpturert av kunstneren). Hele crescendoet i uttrykket får man allikevel ved å flytte blikket opp mot sokkelen. Der har kunstneren nemlig plassert to barneføtter, tydelig avspist ved anklene! Dette gir en fantastisk nerve til hele skulpturen.

Som en siste lille tilleggskommentar må jeg påpeke den interessante dobbeltheten i dette kunstverket. En slags advarsel om at små barn ikke bør trå sultne isbjørner for nære. Flott tilpasset et vinterlig Norge, hvor isbjørner ryktes å vandre gatelangs.

Terningkast 5

-------

"veivedlikeholdsavdelingens" nye spareprosjekt

Veivedlikehold er dyrt. Det blir stadig mer vei å vedlikeholde, men ikke alltid flere midler. Derfor settes det nok stor pris på kreative sparsommelighetstenkere i "veivedlikeholdsavdelingene" rundt om i landet.

I gata utenfor hos meg har en av disse kreative pengesparerne fått gjennomslag. Fornuftig er det også, jeg skritter ihvertfall alltid over den første og den siste stripa...

...så hvorfor spandere maling på den?

Avdelingen har tydeligvis også huket inn noen litt overrevolusjonære tenkere. Hvorfor droppe én når man kan droppe to?

Men penger spart er penger tjent, så nå gleder jeg meg til å se hva slags spennende fotgjengerfeltpengerspartprosjekt som dukker opp.

------------------

Sesongoppdatert

Det er valg og jeg har det derfor veldig travelt på jobb. Noen ganger føler jeg at jeg har det så travelt at jeg nesten ikke får med meg endringer i omgivelsene mine. Heldigvis har jeg en frisørsalongnabo som hjelper meg på vei.

Som dere ser har vi nå skiftet årstid fra sommer til høst:

Takk til Olga hos Sveins Frisør for alltid punktlige sesongoppdateringer. Noen som tør gjette når vinteren kommer i år?

-------------

ufruktbart korn?

Hvorfor sprer ikke korn seg egentlig? Sånn rent naturfenomenistisk burde vel alle jordegrensende veikanter være fulle av havre, bygg, hvete, raps og rug?

----------------

Nyverpa kuegg

I hjembygda mi, på landet et sted, kaller man høyballer for kuegg. Disse kueggene dominerer de fleste jorder nå på høsten og jeg syns jeg burde beære dem med et bilde. For å vise at plast kan være vakkert. For å forsvare beskyldninger om humorløse bønder ;)

------------

Når du en gang kommer, neste sommer...

(Jeg ble forresten veldig nysgjerrig på hva slags revolusjon vi har i vente. Noen som vet?)

------------------

Vern om ditt personnummer

Identitetstyveri -
- et ord jeg ikke ante betydningen av før jeg så Sandra Bullock i "Nettet", har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Det er ikke sjelden man leser om folk som har blitt utsatt for svindel bare på grunn av fem små tall - personnummeret.

Da skulle man vel tro at bruken av disse fem tallene var i en nedadgående kurve? Men neida, det er de så definitivt ikke. Etter et dypdykk i mitt personlige papirhelvete - også kalt arkivet - oppdaget jeg at personnummerhyppigheten har økt betraktelig de siste årene. Før var legeattester, resepter og sykehuspapirer fullstendig personnummerfrie. Nå derimot puttes personnummeret til og med på hver bankutskrift og skolesøknad.

Min ettermiddag med arkivopprydding endte med å bli en jakt etter personnummer. Jeg fant de hos Lånekassen, banken, skoler, alt fra legen, skattekort, lønnslipper og ikke minst - gamle kvitteringer fra homøopaten. Jeg destruerte papirene i min hjemmesnekrede papirmakulator (saks) og kommer heretter til å personnummerskanne alle brev jeg mottar.

Epilog:
I dag fikk jeg en mail fra Telenor. Jeg har bedt dem inkludere mitt mellomnavn i sitt register. Det kunne de selvsagt, dersom jeg bare sendte personnummeret mitt i en mail...

-------------

Bildememe

Sier Lothiane blogg, så blogger jeg! Har vel egentlig lunket litt avgårde på lav frekvens i ganske så lang tid, så et meme kan være den rette oppskriften på en mer aktiv bloggetilværelse.

1. Hva leser du akkurat nå?

D.H. Lawrence - Lady Chatterlys Elsker. En råbillig bruktutgave stirret meg i hvitøyet. Jeg var solgt, og rødmer meg kledelig gjennom het elskov.

Hvilken farge har tannbørsten din?

Den er blå. Lys blå. Den ville selvsagt vært svart, hadde det ikke vært for at Bunnpris diskriminererer antipastellbevegelsen.

3. Ta et bilde ut stuevinduet ditt

Jeg bor midt i byen, og slik ser det også ut. Biler, trikk, asfalt, butikker og nakne naboer i kveldsopplyste vinduer...

4. Ser du bunnen i skittentøyskurven din?

Nei, og nettopp det er et sårt tema. Vårt fellesvaskeri styres av en tyranniserende styreleder som sannsynligvis alltid ble valgt sist i gymtimene og hevner seg ved å umuliggjøre klesvasking for folk flest. "De anonyme lappeaksjonærene" har allerede startet kupplanleggingen.

5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg

Flokehår som jeg har går det med flere liter av denne fantastiske spraybalsamen. Hadde det ikke vært for den hadde jeg hatt naturlige dreads, eller eventuelt kort hår...

Hvordan ser sengen din ut akkurat nå?

Den ser faktisk ut som den alltid pleier. Det obligatoriske stripete sengetøyet (loddrette striper, ikke vannrette må vite) med den faste putegjengen. Viktig å ha nok puter slik at hendene ikke kommer i kontakt med veggen - angst!

Hvordan ser det ut inni kjøleskapet ditt?

Ost, salami, smør og øl - da har man vel kjøleskapsbasisen ;)

8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.

Dette bildet av Rupus er tatt på hyttetur i sommer. Han var ikke spesielt fornøyd, men etter to uker med depping, og lavtliggende gulvkryping, våget han seg til å titte ut av vinduet.

9. Ta bilde av noe du misliker med der du bor.

Sluket på baderomsgulvet. Det er så absolutt overbelastet og liker å minne meg på det så ofte som mulig.

10. Ta bilde av noe du liker spesielt godt der du bor.

Bokhyllene mine, selvsagt. Jeg har ikke mye plass, men jeg har alltid plass til bøker!


-------------

foto fra hverdagen

plakatvegg på Sofienberg

---------

Fotspormysteriet del 3

Så har de dukket opp igjen - i nok en bydel. Tidligere sett på Bislett, St.Hanshaugen og Møllergata - nå også Grønland. På andre siden av gaten for Stargate stod de plantet midt på fortauet. Ikledd en litt annen design enn de tidligere kjente sporene, men allikevel umiskjennelig fotavtrykk.

Mysteriet ruller videre - Stay tuned!

Fotspor del 2

Fotspor del 1

Skavlans fotspor

-----------------

Ikke stol blindt på valgomatene!

Selvsagt stoler man ikke blindt på valgomatene uansett - valg er alvorlige saker og en enkel test er ikke nok for å avgjøre hvilket parti som bør få din stemme. Allikevel er det greit å huske at man lett kan la seg lure av valgtester. Stemmer du vanligvis Høyre, men tester positivt for Rv? Da bør du kanskje bli litt skeptisk.

Jeg jobber politisk, og partitester er alltid god kontorunderholdning. Førstemann til å bli Frp'er, er foreksempel en morsom valgtestsyssel i morgentimene. Og hvilket parti blir man egentlig dersom man sier nei til alt? Krf? Man kan le lenge og godt av slik politikknerding, men når man selv blir rammet er det ikke like morsomt. Derfor ble de tumulter da det viste seg at hele kontoret, på seriøs testing i nettavisens valgtest, kom ut som Senterpartiet. Konspirasjonsteoriene ble raskt utarbeidet - dette minnet jo nesten om sabotasje!

Heldigvis viste det seg at løsningen var ganske så enkel:

Dersom du befinner deg bak en brannmur vil ikke alle disse testene fungere like godt. Svaralternativ 1 vil da automatisk velges hver gang.

Derfor må du skru av brannmuren og tømme cachen. Da skal man kunne få et mer representativt resultat.

Når det gjelder Nettavisens test ligger det en brannmurvennlig versjon her - for de av dere som kun får Sp-resultater selv om dere er imot landbrukssubsidiering.

Har du ikke bestemt deg for hva du skal stemme anbefaler jeg deg, i tillegg til valgtestene, å ta kontakt med de partiene som tiltaler deg og be om mer informasjon. På den måten kan du danne deg et mer helhetlig bilde av hva de forskjellige partiene står for - og stemme med god samvittighet 10. september!
-----------------

Fotspormysteriet del 2

Jeg har kommet hjem fra ferie. Det regnet, jeg trenger vel ikke utdype mer. Mesteparten av tiden så det slik ut:

Så ille at til og med badeendene iførte seg snorkel og dykkemaske altså. Vel tilbake i byen registrerer jeg med et ironisk smil at sommeren endelig har kommet til mitt uairconditionerte kontor. Jeg var faktisk på nippet til å bli litt deppa.

Men så tok jeg sko på meg og tråkket ut på en kveldstur. Og der, etter at jeg hadde passert epleslangpotensielle epletrær og snartmodne plommetrær, fikk jeg øye på hittil ukjente fotspor.

Som man ser av bildene dreier det seg her om et par - mann og dame (eller to av samme kjønn med VELDIG forskjell i skostørrelse) som har møttes i en litt hinkeaktig omfavnelse i St.Hansparken. Deretter gikk de bortover gangveien, mens de stadig hinkeomfavnet hverandre. Jeg begynner å mistenke at disse fotspormenneskene er litt rare...

Fotspormysteriet del 1

Fotspor hos Skavlan

--------------------------

Status

I dag går vaskemaskinen på full guffe. Regn og gjørme skal vaskes vekk fra festivalklærne. Hovefestivalen er et tilbakelagt kapittel, og jeg returnerer definitivt neste år!

Oppsummering:

Arcade Fire og allsang. Regndans til Nellie McKay. Standariserte The Killers med Surferosa-Mariann på scenebesøk. Øl i regnet. Lapskaus som aldri tok slutt. Sofakos i teltet. Gjørmeconverse. Nye venner. The New Violators for nesten tom scene. The Gossip i full fres og etter hvert nesten uten klær. Fullmåne over havet. Emokidsa på My Chemical Romance. Båtturen fram og tilbake. Regnponcho-salget. En sjenert og søt Rockettothesky. Vokalisten i The Long Blondes utstråling. Dokøene. Regnet som vasket ketchupen av pølsa. Øl i sola, da den endelig kom!

Og mye mye mer…

Nå reiser jeg til utlandet i tre uker.

*vinke vinke*

Feriemodus inntatt

Da har jeg forhåpentligvis forlatt kontoret for siste gang denne måneden. Ferien er i gang. I morgen satser jeg på at Konkurrenten faktisk har plassgaranti, slik at jeg og resten av følget kommer fram før Queens of the Stoneage går på scenen på Hovefestivalen. I nesten en uke skal jeg lytte til god musikk, drikke god pils, spise god mat - kort sagt: leve det gode festivalliv.

For å toppe det hele skal jeg i tillegg feire bursdagen min på festival. Jeg har aldri vært så veldig glad i gaver, men i år har jeg funnet det helt perfekte for en småsparer som meg selv. I butikken Pur Norsk, som jeg passerer hver dag, har de pengespillsparebøsser. Samme konsept som de fantastiske myntautomatene jeg spilte bort lørdagsgodtepengene på som barn.

Kronespill gammel versjon

Kronespill ny versjon

Og med det lille gaveønsket helt til slutt reiser jeg avgårde på en ukes festivalbonanza. So long!

--------

Fotspormysteriet

Det var en lys og sommerlig aften da jeg satt meg ned ved datamaskinen min på Bislett i Oslo. Fuglene kvitret utenfor stuevinduet og solen trengte seg igjennom gardinen. Jeg surfet hvileløst rundt på nettet. Forsøkte å fylle opp den daglige kvoten med www. Så plutselig fikk jeg øye på dem. De mystiske fotsporene på Frk. Skavlans ”Først & Sist”. Dette hadde jo hendt i et område jeg beveger meg i til daglig, og jeg klarte ikke få bildene ut av hodet. Hvem var dette stilletthælmennesket som hadde tråkket gule malingsspor rundt på Bislett? Hvor kom hun fra? Hadde hun noen større mening enn å gjøre livet uutholdelig for overnysgjerrige mennesker? Eller var hun bare ute etter å plage meg..?

Dette siste spørsmålet ble ytterligere forsterket kun få dager senere da jeg sjokkert oppdaget identiske, dog hvite, fotspor rett ved jobben min i Møllergata. Dette nøret utvilsomt opp under frykten om at noen var ute etter meg spesielt. Allikevel er jeg modig nok til å trosse forfølgelsesangsten. Frk. Skavlan og jeg har tatt på oss ansvaret for å finne en løsning på dette sommermysteriet. (Skavlan, bare så du vet det har jeg nå akkurat påtatt oss ansvaret for å finne løsningen.) Trenchcoat'en er nypresset, forstørrelsesglasset pusset og snurrebarten snurret.

Har du informasjon om saken. Har du sett flere fotspor eller hørt nyss om hva slags maling de bruker? Ta øyeblikkelig kontakt.

Bevismateriale 1: finner du her

Bevismateriale 2:

fotsporene vandrer hvileløst rundt på fortauet...

...før de til slutt finner hvile på trammen til en nedlagt butikk

--------------

Det går aldri et tog

En tidlig ettermiddag befinner jeg meg på toget fra Nationaltheatret til Østfoldstad. Jeg har med meg en stor sekk skittentøy og en god bok. Jeg liker å kjøre tog, i hvert fall når turen kun varer i halvannen time. Denne turen skal ta litt lenger tid. For da vi kommer til Ski viser det seg at det jobbes på linja. Vi skyfles over i buss – rutebuss. Jeg plasserer gigantsekk i setet ved siden av meg og ser med gru på den stadig økende menneskemengden som siger mot meg i midtgangen. Foran meg sitter Mr. Business i nystrøken pinstripe-dress. På plassen ved siden av seg har han en dokumentkoffert. En rødmusset mann spør pent om å få sitte der kofferten sitter, men pinstripeman argumenterer så sterkt for viktigheten med god plass til all bagasjen sin (les: dokumentmappa) at herr rødmusset blir enda mer rødmusset og ser bedende på mitt sekkesete. Tre sekunder og litt baksering senere sitter jeg med sekken på fanget og kontemplerer hvor annerledes vi kanskje hadde tenkt dersom dokumentkoffertfanatikeren het Ali og hadde svart skjegg.

En sen kveld befinner jeg meg på togstasjonen i Østfoldstad. Jeg skal ta toget til Oslo og denne gangen har jeg og sekken min ringt NSBs kundeservice for å forsikre oss om at de ikke jobber på linja. Det gjør de ikke sier den snille mannen som ikke vil gi meg navnet sitt – av sikkerhetsmessige grunner. Den navnløse mannen tar feil. På togstasjonen står intet tog, bare den beryktede ”buss for tog”. Heldigvis er det god plass til meg og sekken min denne gangen. Dessverre humper rutebusstoget innom alle småstasjoner på veien – og de konkurrerer tydeligvis i å befinne seg lengst mulig fra hovedveien – eller allfarvei generelt.

En fredagsettermiddag ringer jeg NSBs kundetelefon og forklarer at jeg skal ta toget fra Nationaltheatret til Østfoldstad og at jeg vil ta tog, ikke buss. Navnløsdamen forsikrer meg om at det går tog hele veien. På Nationaltheatret togstasjon kjøper jeg billett i luken og går ned på perrongen. Tre minutter senere forteller høytalerne meg at toget er innstilt mellom Skøyen og Oslo S. Jeg spurter sikksakk mellom koffertmennesker opp rulletrappen og peser som en idrettshelt mens jeg forsøker å nå frem til billettsalgpersonen. Hun ringer toget på Oslo S og sier at det skal stå stille til jeg kommer. Det gjør det heldigvis. Når det kommer til Ski står det enda mer stille, og jeg kjører buss med sekken på fanget. Heldigvis slipper jeg å stå i midtgangen.

En helt vanlig dag, med sol fra skyfri himmel, ringer jeg NSBs kundetelefon. Etter innstendige krav får jeg fortsatt ikke noe navn, men jeg får bekreftet at mitt tog fra Nationaltheatret skal gå som normalt hele veien. Ingen jobbing på linja i dag, nei. Vel framme på stasjonen, lettere kokt etter rask gange i bikinivarmt vær, kjøper jeg billett som vanlig. Vel fremme ved avisautomaten på perrongen forsøker høytaleranlegget å formidle informasjon. ”krrrrssss…innstilt…..ssssssss….tog….krsssssjjjs…Mysen”
Jeg står der og ser meg litt rådvill rundt. Noen spør en ung mann om han oppfattet beskjeden. Han rister på hodet. Noen spør meg om jeg oppfattet beskjeden. Jeg rister på hodet. Til slutt blir jeg lei av å riste på hodet, og går opp til skrankedamen som skruppelløst solgte meg billett til et mulig innstilt tog. Mine bange anelser blir bekreftet. Toget går ikke allikevel. Det arbeides på linja. Selvsagt. Ti minutter og noen sinnaord senere sitter jeg i en taxi i retning Østfoldstad.

En varm junikveld sitter jeg på bussen fra Østfoldstad til Oslo. Ekspressbussen med plassgaranti, aircondition og nøyaktige avganger. Her er ingen arbeider på linja, ingen misvisende kundeservice og ingen skruppelløse billettselgere. Ikke minst får jeg ca et halvt års helsegevinst hver gang jeg ikke ergrer meg grønn over håpløst kollektivtilbud!

( Dette frustrasjonsutbruddet er inspirert av de siste tre måneders reise mellom Oslo og en liten by i Østfold. )

(Jeg vil også rette en liten klage til NSB for at de oppfører seg så uansvarlig at jeg ser meg nødt til å bryte min egen bloggestopp.)

OPPDATERT:

jeg sendte en mail til NSB og gjorde dem oppmerksom på denne posten. Unormalt kort tid etter fikk jeg dette svaret:

-------------
Takk for din henvendelse.
Vi beklager de opplevelsene du har hatt med "buss for tog" den siste tiden, og takker for dine innspill.
Planlagte endringer (avvik) i togtrafikken vil du til enhver tid kunne finne informasjon om på www.nsb.no under fanen "er toget i rute?" og "planlagte endringer..."
Vi ønsker deg velkommen tilbake til NSB ved senere anledninger."

Med vennlig hilsen
Janne Elisabeth Johansen
Servicekonsulent, NSB Marked og Kommunikasjon
-------------

Jeg sendte denne mailen tilbake, og håper jeg vil se resultater neste gang jeg må ta toget:

---------
Takk for raskt svar!
Ville det ikke være en idé og oppdatere de ansatte på telefonservice, 815 00 888, på denne nettservicen også? Hver gang jeg ringer dit får jeg jo bekreftet at toget er i rute selv om det en halvtime senere viser seg å være feil. Ideellt sett hadde jeg hatt internett-tilgang døgnet rundt, men siden jeg ikke har det blir jeg nødt til å benytte 815-nummeret mesteparten av tiden.

Mvh
Britt M.
---------

Enkelt og greit!

Jeg er lei - takk for meg!

ØyaFestivalReklame

Her om dagen fikk jeg telefon fra ØyaFestivalen. I år er det baren jeg skal betjene. Dermed slipper jeg reprise av tidligere års ruinvakttjeneste. Det er ikke alltid ei spebygd jente på 1.70 klarer å fjerne høyreist TurboJugend fra klostermurene...

I anledning denne gode nyheten om at jeg i august skal spre øl til folket deler jeg en fantastisk låt med de som måtte ønske å lytte:





Cocorosie spiller på Øya torsdag 9. august